(Nettavisen): – Selv om prislåsen på kort sikt er bra for forbrukerne, kan slike grep påvirke konkurransen negativt i det lange løp, sier stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle til Nettavisen.

Hun er bekymret for konkurransesituasjonen, og frykter at Norgesgruppen, som Kiwi er en del av, skal vokse seg enda mer dominerende. Det kan svekke konkurransen og påvirke norske forbrukere.

– Da blir det mindre utvalg og høyere priser, stikk i strid med det vi ønsker oss, sier Westgaard-Halle.

Les også

Rabattkongen Mats (34) selger juleøl hele året: – De forsvinner som regel på én dag

Dominerende posisjon

– Prislåsen har vist oss at Norgesgruppen har mye mer å gå på enn de to andre aktørene i markedet. Bakgrunnen for det er blant annet den dominerende rollen de allerede har, kombinert med bedre innkjøpsbetingelser, sier Westgaard-Halle.

– Utviklingen er ikke bra, og jeg ser likheter med situasjonen før Ica måtte legge ned, sier Westgaard-Halle.

Hun viser til dagligvarekjeden Ica som måtte gi seg i det norske markedet i 2014.

– Ica slet med innkjøpsprisene. Det samme gjør Coop nå. Jeg vil tro at Coop vil ønske seg et innkjøpssamarbeid med en av de andre. Og da får vi dårligere konkurranse, sier Westgaard-Halle.

På sikt frykter Westgaard-Halle at det kan gå samme veien med Coop som det gjorde med Ica.

Kiwi: – Høyre er på ville veier

– Med all respekt, her er Høyre på ville veier. I det ene øyeblikket vil Høyre ha mer konkurranse, i det neste er det galt med sterk konkurranse, skriver kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Arvin, til Nettavisen.

Hun skriver at Kiwi har lovt kundene sine å ha de laveste prisene og at det er et løfte som forplikter.

– Vi kan ikke øke prisene våre for å hjelpe Coop med deres lønnsomhet. Vi vet at kundene våre setter pris på at vi fortsetter med Prislås og andre tiltak for å holde prisene så lave som mulig, skriver Arvin i Kiwi.

– Kan få enda bedre betingelser

Dagligvareekspert hos Alo Analyse, Ivar Pettersen, tror Norgesgruppen har styrket sin stilling de siste månedene, og at Kiwi har tatt markedsandeler.

– Det at Kiwi vinner markedsandeler gjennom denne våren betyr at hele Norgesgruppen styrker sin posisjon og kan få enda bedre innkjøpsbetingelser, sier Pettersen.

Også meningsmålingene Nettavisen har gjennomført de siste månedene kan tyde på at Kiwi har tatt andeler. I to store landsrepresentative undersøkelser har et overveldende flertall svart at Kiwi er butikken med de laveste prisene.

Selv om prislåsen gir Kiwi og Norgesgruppen en fordeler, kan det også skape problemer for dem, tror Pettersen.

– Det kan igjen komme en debatt om ulike innkjøpsbetingelser for dagligvarekjedene, sier Pettersen.

Vil tvinge gjennom åpenhet

Og debatten kan komme snart. Stortinget skal senere i mai diskutere hvordan konkurransen kan bli bedre i dagligvaremarkedet. Representanter fra Høyre og Venstre har laget et forslag med sju punkter.

Et av punktene gjelder åpenhet om markedsandeler mellom kjedene. Slik det er i dag vet kun aktørene i markedet hvordan styrkeforholdet mellom kjedene endrer seg.

Tidligere ble det publisert årlige oversikter, men dette ble slutt tidligere i vinter.

– Jeg reagerte da det ble slutt på offentliggjøringen av markedsandeler. Det er viktig med informasjon om dette, særlig når vi kun har tre aktører i dagligvaremarkedet. Dette gjør det vanskelig å få til god konkurranse og da er åpenhet helt avgjørende, sier Westgaard-Halle.

– Ingen tall å vise til

Hvor stor Kiwi har vokst seg nå vet bare Norgesgruppen, Reitan, Coop og analyseselskapet NielsenIQ. Nettavisen har spurt Kiwi om utviklingen i markedsandelen de siste månedene.

– Vi har ingen offisielle markedsandelstall å vise til, men Kiwis prispress de siste månedene har selvsagt gitt oss flere og enda mer fornøyde kunder, skriver kommunikasjonssjef Kristine Arvin.

Når Nettavisen spør om årsaken til at Kiwi ikke kan opplyse dette svarer de:

– Vi kan ikke bekrefte eller kommentere tall fra NielsenIQ, pga. konfidensialitet. Dette har vi nylig fått tilbakemelding fra NielsenIQ om, og vi forholder oss selvsagt til det, skriver Arvin.

NielsenIQ er et globalt analyseselskap med hovedkvarter i USA. Kommunikasjonssjef for selskapet i Norge, Gunnar Portvik, skriver følgende til Nettavisen:

– NielsenIQ har strenge retningslinjer for publisering av våre data. Aktører må søke godkjennelse av oss og som hovedregel er det kun publisering av egne data som godkjennes. Når det er sagt så publiserer kjedene sine egen andeler en gang i året i forbindelse med Dagligvarerapporten.

Kan komme et pålegg

Lene Westgaard-Halle sier hun er sikker på at det er flertall på Stortinget får å få igjennom at det skal være åpenhet om markedsandelene.

– Vil dere pålegge NielsenIQ å rapportere om markedsandeler?

– Det får Stortinget diskutere. Om så får Regjeringen finne en praktisk løsning på det, sier Westgaard-Halle.

Dette er forslaget Stortinget skal diskutere:

Forslaget er utarbeidet av representanter fra Høyre og Venstre.

1. Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.

3. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.

4. Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.

5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.

6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.

7. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.