Gå til sidens hovedinnhold

Frykter at viktig ressurs blir mangelvare: – Alle vil ha nystrødde veger om vinteren, men grusen må komme fra et sted

Mangel på pukk og grus kan sette en stopper for veg- og byggeprosjekter i Trøndelag, konkluderer ny rapport.

For abonnenter

NÆRØYSUND: Det ble solgt 8,7 millioner tonn pukk og 1,8 millioner tonn grus i Trøndelag i 2018. Mesteparten ble brukt i i fylket, men 450.000 tonn ble eksportert til Sverige og Island, eller til andre fylker.

Siden 1988 har uttaket og forbruket av pukk, eller knust fjell, blitt tredoblet, mens grusomsetninga er redusert med nesten 40 prosent.

Se oversikt over kommunene nederst i artikkelen.

Tallene blir presentert i ny oversikt fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). I rapporten «Ressursregnskap for byggeråstoffer» framgår det at flere av kommunene i Trøndelag vil få knapphet på grus i nær framtid.

– I områder der forbruket er høyt kan det bli lokal mangel på grusressurser i tilgjengelig avstand. Det er viktig at kommunene og fylket vurderer behovet for å sette i gang planprosesser for å sikre framtidig tilgang på ressurser, heter det i rapporten.

Merker arealpresset

– Råvaretilgangen er kritisk for det vi driver med, og ei utfordring vi jobber med kontinuerlig, sier Jørn Otto Røed.

Som eier og daglig leder i entreprenør- og industriselskapet Nærøysundgruppen er han avhengig av store mengder pukk og grus.

Ressurstilgangen er ikke minst viktig i datterselskapet Nærøysund Kraftbetong, som er avhengig av store mengder tilslagsmaterialer i produksjonen av betong. Selskapet driver i dag masseuttak i Nærøysund, Høylandet og Namsos. I sistnevnte kommune høstet selskapet massiv kritikk fra deler av lokalbefolkninga etter at planene om ei utvidelse av det eksisterende anlegget på Salsnes ble kjent. Prosjektet, som fortsatt er i reguleringsprosess, er i etterkant nedskalert.

– Motstanden vi får fra enkelte instanser er på mange måter bemerkelsesverdig. Hvis målet er å skape nye arbeidsplasser og mer verdiskaping i regionen, må flere erkjenne at vi av og til må bruke arealer til dette formålet. Service og handel er vel og bra, men vi må også ha industriell virksomhet. I denne bransjen er aktørene helt avhengige av at det finnes tilgang til masser, sier Røed.

Les også

Så mye næringsareal har kommunene i Trøndelag

Savner industriblikket

Han etterlyser et næringsperspektiv i diskusjonen om hvordan arealene skal brukes.

– Det er til dels stor forskjell mellom kommunene. I enkelte kommuner er man veldig positive, mens andre kommuner tilsynelatende ikke vil ha industri innenfor grensene.

Røed forstår at hensynet til natur, miljø og lokalbefolkning vektlegges når industrien kaster blikket mot nye områder.

– Men i arealdebatten skapes det ofte mye frykt, og i mange tilfeller blir kritikken mot det vi driver med blåst ut av proporsjoner. Det er beklagelig at det blir slik, mener Røed.

Les også

NTE-toppen frykter at titusenvis av arbeidsplasser glipper: – Nå haster det veldig

Posisjonerer seg

Som storaktør i masseindustrien har Røed og Nærøysundgruppen tatt grep for å sikre tilgangen til arealer og masser.

– Vi har gjort en del grep i løpet av de siste årene og mener at vi har en ok ressurstilgang i årene som kommer, sier Røed.

Industrilederen mener likevel at mangel på pukk og grus på sikt kan true store deler av verdiskapinga i Trøndelag.

– Vi snakker om en helt grunnleggende ressurs, enten du skal ha et gruslass til gårdsplassen, om det skal bygges nye veier eller til betongproduksjon. Alle vil ha nystrødde veger om vinteren, men grusen må komme fra et sted, understreker Røed.

Les også

Tomtekjøp kan utløse gigantinvestering i Bindal: – Vil gi store ringvirkninger i lokalmiljøet

Langsiktig planlegging

NGU og DMF understreker i rapporten at også miljøkostnadene knyttet til transport av byggeråstoffer er betydelige, særlig på grunn av utslipp av CO₂, men også med tanke på støv, støy og slitasje på transportveger.

– I et regionalt perspektiv er det viktig med en langsiktig planlegging av nye massetak for å sikre at framtidige uttaksområder ligger nært forbruksstedet, fastslås det i rapporten, som er en bestilling fra Trøndelag fylkeskommune.

Over 50 prosent av trøndersk grus er brukt som tilslagsmateriale til betong, mens pukk hovedsakelig blir brukt til vegformål.

Direktørene Randi Skirstad Grini i DMF og May Britt Myhr ved NGU, påpeker at det nå er 30 år siden forrige ressursregnskap i fylket ble laget.

– Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Vi må vite hva vi tar ut, hvor det blir tatt ut og hvor det brukes, samtidig som vi må sørge for at viktige framtidige mineralressurser ikke blir bygget ned, sier Grini og Myhr i en pressemelding.

Kommentarer til denne saken