I FRONT: Johanne Jensen står i spissen for drifta av merdanlegget som skal løfte bærekraft og verdiskaping i Salmosea AS. I bakgrunnen kontrollerer Ståle Ramstad (til venstre, daglig leder i Salmosea) og Torry Moe (kvalitetsleder i Salmonor) at teknologi og biologi spiller på lag.
Eystein Fiskum Hansvik

Johanne (23) har ansvaret for verdens største lukkede ventemerd

Joahanne Jensen gikk rett fra skolebenken til merdkanten ved Salmoseas gigantiske ventemerd. Der har hun ansvaret for at teknologi og biologi spiller på lag.
Publisert

FLERENGSTRANDA: – Jeg føler meg heldig som kunne gå rett fra studier til denne jobben.

Det sier Johanne Jensen. Etter avsluttede universitetsstudier i havbruksdrift og ledelse i Bodø fikk meløyværingen umiddelbart napp i jobbmarkedet Nærøysund. Som driftsleder i slakteriselskapet Salmosea har hun ansvaret for selskapets nye og lukkede ventemerd. Stålkonstruksjonen måler rause 70 ganger 30 meter og rommer hele 12.000 kubikkmeter sjøvann – fem ganger mer enn et svømmebasseng med olympiske mål. Nyervervelsen, ifølge eieren verdens største i sitt slag, har en kapasitet på inntil 700 tonn laks.

Jensen leder an ut på merda, hvor en kraftig PVC-duk sørger for å holde fisk og vannmasser på innsida fullstendig adskilt fra omgivelsene.

Kraftige pumper sørger for tilførselen av rikelig med sjøvann, som deretter strømsettes ved hjelp av miksere. Vannet som pumpes ut gjennomgår flere stadier med behandling av filter og UV-stråling. Merdmiljøet blir kontinuerlig overvåket og dokumentert ved hjelp av et sensornettverk.

– Det er en spennende arbeidsplass. Jeg stortrives, rett og slett, sier 23-åringen.

DIMENSJONER: Den enorme ventemerda ankom Flerengstranda i mai. Her bistår servicekatamaranen Hermann jr. og brønnbåten Havtrans med montering av PVC-duken som gjør anlegget lukket.

DIMENSJONER: Den enorme ventemerda ankom Flerengstranda i mai. Her bistår servicekatamaranen Hermann jr. og brønnbåten Havtrans med montering av PVC-duken som gjør anlegget lukket. Foto:

Høyteknologisk overvåkning

Det er ikke bare driftslederen som trives på anlegget.

– Fisken har det veldig bra i denne merda, forteller Jensen.

Det er mer enn driftslederens egne observasjoner som ligger til grunn for utsagnet. Ventemerda er nemlig fullstappet med teknologi som skal gi full kontroll på vannmiljøet. Under vannskorpa måler og overvåker et arsenal av sensorer alle faktorer som skal til for at fisken er i prima tilstand før den pumpes inn til til slakting og prosessering inne på land.

– I et normalt merdmiljø er vi prisgitt forholdene i sjøen. Et lukka system gir oss ekstremt god kontroll på vannmiljøet, forteller Jensen, mens hun kaster et blikk på sanntidsdataene som flyter inn fra dypet: Ph-verdi, saltinnhold, oksygennivå, så vel som driftsstatus på pumpene som står for vannforsyning og strømsetting i det lukkede miljøet.

FULL KONTROLL: Johanne Jensen slår fast at sensorikken fungerer. Programvare og datakraft gir driftslederen innsikt i trender og status nede i merda.

FULL KONTROLL: Johanne Jensen slår fast at sensorikken fungerer. Programvare og datakraft gir driftslederen innsikt i trender og status nede i merda. Foto:

13.000 tonn i transitt

– For oss er dette et tiltak for å bekjempe spredning av lus og smitte i farvannene rundt oss, forklarer Ståle Ramstad, daglig leder i Salmosea.

Etter installasjon og testing på tidligsommeren, ble den lukkede ventemerda tatt i bruk i juni. Nå gjør slakterisjefen opp en foreløpig status:

– Det er alltid litt spennende å ta i bruk noe nytt, og noen utfordringer har det vært underveis, avslører Ramstad.

Utfordringene har riktignok ikke vært større enn at ventemerda i løpet av de siste to og en halv månedene har tatt imot hele 13.000 tonn laks i transitt mellom sjølokaliteter og slakteri.

Hvis vi deler opp biomassen i rause porsjoner på 200 gram, tilsvarer det rundt 65 millioner måltider.

Øker kapasiteten og bærekraften

– Vi gjør denne investeringen både ut fra hensynet til økt bærekraft og behovet for økt kapasitet og fleksibilitet i produksjonen. Kravene går i retning av mer og mer lukket infrastruktur i forbindelse med transport, oppbevaring og slakting av fisk. På dette området ønsker vi å være i forkant. Et lukka anlegg gjør oss dessuten i stand til å slakte fisk med lus eller sykdom uten å være avhengig av direktelossing fra brønnbåt inn til slakteriet, og uten risiko for havmiljøet rundt, forklarer Ramstad.

Ved i bruke den lukkede ventemerda frigjøres brønnbåten minimum ti timer raskere enn ved direktelossing fra båt til slakteri.

– Det er knapphet på brønnbåter i markedet. Derfor er dette veldig viktig tiltak for å frigjøre kapasitet, mener Torry Moe.

Han er kvalitetsleder i Salmonor, som sammen med oppdrettsnaboene Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya eier Salmosea. Han har sammen med Marius Olsen fra Bjørøya AS, Kjell Hestø fra NTS ASA og Harald Holm fra Midt Norsk Havbruk AS representert eierselskapene i prosjektgruppa som har sørget for å lande gigantkonstruksjonen utenfor fabrikken på Flerengstranda.

PÅ MERDKANTEN: Johanne Jensen, Ståle Ramstad og Torry Moe.

PÅ MERDKANTEN: Johanne Jensen, Ståle Ramstad og Torry Moe. Foto:

Sikrer sysselsettingen

For Salmosea har satsingen dessuten gitt en betydelig sysselsettingseffekt. Den enorme ventemerda sørger for stabil tilgang på store mengder slaktefisk. Dermed kan selskapet øke antallet skift og ansette flere operatører for å ta unna økt arbeidsmengde. Allerede på vårparten søkte Salmosea etter 18 faste operatører for å ta unna den forventede veksten.

Mer enn fem ganger så mange søkte på stillingene.

– Vi har ingen konkrete og umiddelbare planer om nye utlysninger, men det er ikke usannsynlig at det melder seg et behov for å øke bemanningen ytterligere, avslutter Ramstad.

OVERBLIKK: Fra lufta får en et inntrykk av omfanget av Salmoseas ventemerd, som er verdens største i sitt slag.

OVERBLIKK: Fra lufta får en et inntrykk av omfanget av Salmoseas ventemerd, som er verdens største i sitt slag. Foto:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken