Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder kroner, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget.
I en pressemelding skriver Landbruks- og matdepartementet at avtalen innebærer en inntektsøkning på 23 prosent, drøyt 110.000 kroner per årsverk. I tillegg til at man kompenserer for økte kostnader, reduserer avtalen avstanden til andre inntektsgrupper med 60.000 kroner.
– Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Bøndene krevde 6,9 milliarder kroner, mens staten tilbød 3,3 milliarder.
Avtalen legger opp til økte inntektsmuligheter for alle produksjoner. Partene har særlig prioritert økonomien i melkeproduksjonen, tiltak for klima og miljø, velferdsordninger, unge bønder og landbruk i Nord-Norge.
– Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Melkeprodusenter får økt målpris og en betydelig økning av distriktstilskudd og husdyrtilskudd. Gjennom en økning i investeringsmidler tar vi et større ansvar for den omstillingen som landbruket står i, noe som er viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og med tanke på kravet til løsdrift, sier Borch.
I år har staten bare forhandlet med Norges Bondelag, og ikke med Norsk bonde- og småbrukarlag. Det skjedde etter at de to faglagene ikke ble enige om et felles krav.