– Koronakrisen har åpnet øynene for hvor mye bedrifter betyr for bygd og by

Ole Erik Almlid er sommerturist på Straumen i Inderøy. Han synes det er godt å se at det er turister i gatene som bidrar til å øke omsetningen hos lokale bedrifter.

Ole Erik Almlid er sommerturist på Straumen i Inderøy. Han synes det er godt å se at det er turister i gatene som bidrar til å øke omsetningen hos lokale bedrifter. Foto:

Av

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier han ikke er pessimist, men ser ikke lys i tunnelen før mot slutten av 2022.

DEL

INDERØY: NHO-direktør Ole Erik Almlid kan senke skuldrene etter en tøff koronavår. På feriestedet i Straumen sentrum finner han roen.

– Det er utrolig godt å komme hit. Det blir alltid bedre enn vi våget å håpe på, sier Almlid.

{2df931f0-e9ec-4201-b3a0-37ec9d59b267}

– Jeg sitter ikke og finner på dette

Han legger ikke skjul på at det har vært og er en utfordrende tid for næringslivet i Norge, men er samtidig klar på at det verste fremdeles ligger foran.

– Jeg blir ofte beskyldt for å være pessimistisk, men jeg sitter ikke og finner på dette. Det er de beste analytikerne i Norge som står bak tallmaterialet vi viser til. Selv om prognosene nå er litt mer optimistisk enn i starten, er det ikke over. Det er mange i Norge som ikke forstår at det verste kan stå foran oss angående korona, mener Almlid.

– Det kommer til å bli tøft for mange.

Gleden over lokalt næringsliv

Kontrastene er store fra strålende sol på verandaen, et yrende turistliv, Gangstad-is på fatet og til verdensøkonomien, men for Almlid er det på mange måter to sider av samme sak.

– Det kommer ikke mye bra ut av en krise - det er munnhell. Koronakrisen har likevel bidratt til en ting som er bra, og det er å åpne øynene for hvor mye bedrifter betyr for bygd og by. Det har blitt en helt annen type diskusjon rundt det å skape jobber i privat sektor.

Almlid forteller om gleden ved å være i Inderøy og hente skinke hos slakteren og brød hos bakeren og spise lokalprodusert sodd og is, samt besøke unike steder som Øyna.

– Mange har slitt under koronaen. Øyna er et eksempel til etterfølgelse i så måte, de gjennomførte planlagt utbygging i krisetid og se hva de har fått til, sier Almlid og peker opp mot toppen.

Samtidig er han klar på at nedfrysing av økonomien på lang sikt er mer kritisk enn helseutfordringene med koronaen.

– For de som opererer i det internasjonale markedet er det tøffere, bare se på MM Karton FollaCell og Norske Skog. Mange tærer på kapitalen nå. Derfor er det viktig å få gjennomslag for at man kan permittere ansatte i ett år og ikke bare et halvt år, så bedrifter har mulighet til å holde det gående.

Limet i samfunnet

Almlid er mest redd for de mindre bedriftene, limet i samfunnet.

– Samtidig var det viktig for NHO å få gjennom oljeskattepakken som sikret videre drift av Kværner i Verdal. Det var litt av en kamp.

– Har du noen råd å komme med til dem som er rammet?

– Jeg har ikke annet råd å komme med enn at de må prøve å holde ut litt til. Et par år så er vi tilbake på sporet igjen. Jeg tipper at ved utgangen av 2022 nærmer vi oss tidligere normal.

– Stor ledighet er en skam

Almlid mener man også må ta inn over seg alvoret med at mange står utenfor arbeidslivet.

– Vedvarende stor ledighet er en skam for Norge, mener Almlid og viser til prognoser foran valget neste år der Norge vil ha 130.000- 150.000 ledige.

– Det bør være valgkampsak nummer én. Det var 65.000 arbeidsledige når koronaen kom, nå er det opp mot 300.000. Her må det må tilrettelegges bedre slik at ungdommen klarer å ta vare på seg selv og samfunnet ikke mister viktig arbeidskraft i fremtiden.

– Hva er det viktigste NHO gjør for å sikre dette fremover?

– NHO jobber hver dag for å sikre at bedrifter tar inn lærlinger, at alle må få plass. At det finnes riktige studieplasser med tanke på morgendagens arbeidsbehov. At det legge til rette for arbeidsplasser i hele Norge og at vi har et skatteregime som gjør at det investeres i bedrifter og ikke i boliger, at Norge har tilgang til markedet ute i verden. EØS-avtalen er kanskje den viktigste avtalen vi har. Det er viktig å hegne om internasjonale avtaler og drive med forskning og utvikling. Og så er klimautfordringen den viktigste utfordringen vi har, her er Parisavtalen essensiell, mener Almlid.

Trøndelag i sirkulærøkonomi-toppen

Han sier at Trøndelag er fremst i landet på sirkulærøkonomi og trekker frem Biokraft der avfall blir til drivstoff, og han er veldig imponert over hva de får til i hjembygda Malm.

– Nå kommer Salmar og infrastrukturen er på plass. Her er det offensive politikere og forvaltning som ser muligheter og ikke begrensninger, samtidig har Verran en industrikultur som er vant til omstilling.

Klimatilnærmingen er å bruke ressurser så langt det går uten å kaste, og samtidig utnytte lokale ressurser.

– Trøndelag er langt fremme på å koble og skape nye næringer ved at blå og grønn næring er så tett, samt bidrag fra SINTEF og NTNU.