Gå til sidens hovedinnhold

Likestilling er ikke bare rettferdig, det lønner seg

8. MARS

(Trønderdebatt)

Mange tenker at vi har full likestilling i Norge i dag. Selv om Norge er et av de mest likestilte landene i verden har vi fortsatt mye å jobbe med. Hvordan står det egentlig til? Visste du at én av fire kvinner i Norge har blitt utsatt for vold, og én av ti har blitt utsatt for voldtekt? At over 60 prosent av kvinner i Snåsa og Lierne jobber deltid, og 37 prosent i Trondheim? At kvinner utfører mer enn tre ganger så mye omsorgsarbeid og husarbeid som menn?

Eller at det med dagens tempo vil ta over 250 år å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. Likestilling og makt henger sammen. Når maktstrukturer utfordres blir ulikhet og diskriminering tydelig.

For å komme dit vi vil, må vi vite hvor vi er. Både lovverk, åpenhet og kunnskap er viktig.

Et område vi enda ikke har likestilling er i lederposisjoner og styrerom, også i Trøndelag. NT24 fikk i 2020 kartlagt styremedlemmer i 200 store trønderske selskaper. Av 1 239 styremedlemmer er 332 kvinner. 84 av bedriftene hadde kun menn. Kun 16 av 200 selskaper hadde kvinnelig styreleder. De siste elleve årene har kvinneandelen økt med ett fattig prosentpoeng.

En del bedrifter ser imidlertid at de har samfunnsansvar i tillegg til ansvar for egen lønnsomhet. Det er økende fokus på bærekraft, grønn omstilling og etter hvert også på likestilling. Lik kjønnsrepresentasjon er ikke bra bare for samfunnet, men også for bedriftene og deres bunnlinje. Likestilling er ikke bare rettferdig, det lønner seg. Men det må til aktivt fokus og vilje fra eierne med likestilling som mål hvis man skal få til dette. Det kommer ikke av seg selv. Bedrifter som har lyktes med bedret kjønnsrepresentasjon har hatt det som en konkret målsetting. Det er et lederansvar.

Høyre har i regjering fra 1. januar 2020 innført krav om at bedrifter med over 50 ansatte skal rapportere på lønnsforskjeller mellom kjønnene og vise til hvor i bedriftshierarkiet menn og kvinner er innplassert. Det skal rapporteres på hvem som tar ut foreldrepermisjon i bedriften og hvor mange uker. Bedriftene skal vise tall over deltid og ufrivillig deltid. Fakta bidrar til bevissthet både hos bedriftene og de ansatte. Åpenhet kan si oss noe om hvor det er ok å jobbe som kvinne. Fremkommer det lønnsforskjeller mellom kjønn blir det nå synlig, og dermed vil det kreves endring. Slik rapportering må vi også få i kommunen og i kommunalt eide virksomheter.

For å være effektive og kompetente bør styrer ha et mangfold av perspektiv, kompetanse og bakgrunn. Det vil gi bedre beslutningsprosesser. Bedre kjønnsbalanse i styrene kan også bedre kjønnsbalansen i selskapene forøvrig, og øke tilliten til selskapene. For å få mangfold i styrene må det gjennomføres gode nominasjonsprosesser der man aktivt søker etter personer med ulik bakgrunn.

Oljefondet stiller nå krav om mangfold, gjennom å be om rapportering på kjønnsmangfold og krever minst to kvinner i selskapsstyrer. De viser til at G20-landene og OECD spesifikt mener det er relevant for selskapsstyrer å bedre kjønnsbalansen. Det samme gjør FN, som har utpekt likestilling som et av bærekraftsmålene.

Også for små og mellomstore bedrifter er det relevant at forskning viser at kvinner i styrene i større grad enn menn ønsker å prioritere innovasjon og utvikling, omdømme, etikk og samfunnsansvar, organisasjonsutvikling og de menneskelige ressursene, risikostyring og strategisk ledelse («Ledelse i små og mellomstore virksomheter», Erichsen et al.). Dette er avgjørende for bedrifters sunne utvikling.

Skal vi oppnå likestilling må vi snakke om ubevisst kjønnsdiskriminering, og de fordommer og myter som preger oss alle. Stiller vi de rette absolutte kravene til personer som er aktuelle for lederposisjonene? Hvordan må man endre måten man rekrutterer på? Hvordan skal vi stimulere kvinnelige talenter? Hvordan kan bedriftene jobbe systematisk for å oppnå mangfold og likhet?

Heldigvis har vi aktører som for eksempel Likestillingssenteret KUN som deler kunnskap om likestilling og diskriminering. Det er et nasjonalt senter som har kontor i Steinkjer. Det er vi stolte av! Vi har SHE Index som lages av EY, der alle bedrifter gratis kan få en oversikt over hvor bra organisasjonen scorer på likestilling. Equality Check gir råd om effektive virkemidler til bedrifter som ønsker å oppnå likestilling på arbeidsplassen. Vi har altså verktøy for kartlegging, fakta om hvordan det står til og kunnskap om hva man kan gjøre for å få ønsket utvikling. Det handler nå om aktivt fokus og vilje. Vi vil utfordre de store bedriftene i Trøndelag til å fortelle om hvordan de vil jobbe med dette.

Så selv om vi fortsatt har mye å gjøre, er det altså mye som går i riktig retning. Mange av landene som har taklet koronakrisen best har kvinnelige ledere. Norge har kvinnelig statsminister, stortingspresident, høyesterettsjustitiarius og utenriksminister. Mange trønderske listetopper til stortingsvalget er kvinner. Her i Steinkjer har vi nå kvinnelig ordfører og kommunedirektør og tre kvinnelige gruppeledere.

Nå skal vi endelig gi et sted i byen vår navn etter Fredrikke Marie Qvam, og vi har økt antall veier som er oppkalt etter kvinner med 150 prosent siste året. Nord universitet og NTNU har kvinnelig rektor, og mange flere kvinner er ledere i offentlig sektor. Dyktige kvinner eier og driver mange små bedrifter. Få av de største bedriftene i Steinkjer har kvinner som toppledere, men to eksempler er El-tjeneste AS med daglig leder Sølvi Ekle og Eva Berg som er daglig leder i REKO AS.

Vår utfordring i anledning 8. mars går dermed til næringslivet: Hva vil dere gjøre nå for å øke andelen kvinner i styreposisjoner fra 26 prosent til 50 prosent og få frem flere toppledere?

Kommentarer til denne saken