NHOs kommune-NM: Kompetansenivået øker

TRØNDERSK KOMPETANSESENTRUM: Industrisamfunnet Verdal har høy andel sysselsatte med ett eller flere fagbrev på CV'en. Det sikrer kommunen førsteplassen på den trønderske kompetanseoversikten.

TRØNDERSK KOMPETANSESENTRUM: Industrisamfunnet Verdal har høy andel sysselsatte med ett eller flere fagbrev på CV'en. Det sikrer kommunen førsteplassen på den trønderske kompetanseoversikten. Foto:

Kompetansen øker over hele landet, viser kommune-NM, som NHO presenterer for åttende år på rad. I Trøndelag troner Verdal på kompetansetoppen.

DEL

NHOs kommune-NM er næringsorganisasjonens årlige blikk på kommunene som etter NHOs mening har de beste betingelsene for næringslivet.

Årets rapport, som ble offentliggjort onsdag kveld, viser at andelen sysselsatte med høyere utdanning og fagbrev har økt i alle landets fylker, og at fremgangen har vært størst i distriktene.

– Økt kompetanse vil hjelpe omstillingen til en mer digital og grønnere fremtid. Høyere kompetanse styrker mulighetene for innovasjon og dermed mer effektiv utnyttelse av ressursene. Det er derfor gledelig at fremgangen kommer over hele landet. Fortsatt kompetansebygging vil bidra til konkurransedyktige bedrifter og trygge arbeidsplasser fremover, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i en pressemelding.

NHO har analysert kompetansenivået ved å måle andelen med høyere utdanning blant sysselsatte med arbeidssted i kommunene. I rangeringen er fagutdanningene likestilt med akademiske utdanningsløp, noe som til en preger det trønderske kompetansekartet: Universitetsbyen Trondheim gjør det sterkt, men det er Verdal, med et solid innslag av fagbrev blant de yrkesaktive, som troner på toppen av lista.

Flere havbruks- og industritunge kystkommuner, blant annet Flatanger, får også betalt for å ha en høy andel fagfolk blant de yrkesaktive.

KOMPETENT:

KOMPETENT: Foto:

Måles på kunnskap, næring og økonomi

Kommune-NM måler landets 356 kommuner gjennom utvalgte indikatorer på fem ulike områder: Kompetanse, arbeidsmarked, næringsliv, demografi og kommuneøkonomi. Kåringen belønner kommuner som kan vise til blant annet befolkningsvekst, en ung og høyt utdannet befolkning, høyt inntektsnivå, høy andel kommunale kjøp av private tjenester, få uføre og arbeidsledige, lav eiendomsskatt og en solid kommuneøkonomi.

Kommuner som rangeres høyest er typisk sentralt beliggende på Østlandet, eller større by-, tettsteds-, utdannings- og høyteknologikommuner, eller knyttet til oppdrett og energiproduksjon. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene i NHO-rapporten finnes i Nord-Norge og innlandskommuner på Østlandet.

Nasjonalt troner Sola kommune (Rogaland) på toppen, etterfulgt av Bærum (Viken), Oslo, Austevoll (Vestland) og Trondheim – som er eneste trønderkommune blant de 20 øverste kommunene på lista.

Se interaktiv grafikk med de ulike kommunene i Trøndelag nederst i artikkelen.

Ujevnt fordelt

– En god og velfungerende nasjonaløkonomi fordrer vekstkraftige lokalsamfunn. Det fordrer mange nok lønnsomme arbeidsplasser lokalt. Derfor må det legges til rette for lokalt næringsliv, gjennom god infrastruktur, effektiv saksbehandling, og gode kommunale tjenester, skriver NHO i pressemeldingen.

Analysen som ligger til grunn for NHO-kåringen viser et tilsynelatende enormt sprik mellom landets 356 kommuner. Kommunene som gjør det godt har gjerne et variert næringsliv, høy andel sysselsatte, høy kompetanse, en voksende befolkning og ryddig kommuneøkonomi.

– Blant kommunene som er lavest rangert i kommune-NM er det en klar tendens til opphopning av problematiske utviklingstrekk, skriver NHO.

Også i Trøndelag er det spredning i feltet: Trondheim scorer jevnt over høyt i alle kategorier, mens typiske utkantkommuner som Tydal, Røyrvik og Leka befinner seg i motsatt ende av skalaen.

Artikkeltags