– 3.000 arbeidstimer i året har kostet meg privatlivet

I 30 år har John Helge Inderdal (63) vært gründer. Han har bygd opp to nasjonale bakerier og et hypermoderne oppdrettsanlegg som han bruker all sin tid på.

SATSET ALT: John Helge Inderdal har satset alt på å lykkes som gründer. Etter å ha bygd opp to nasjonale bakerier, er nå i full gang med oppdrett av røye i selskapet Blåfjell. Starten har bydd på mange utfordringer, med Inderdal har klokkertro på at fisk er framtida og at de vil lykkes til slutt.  Foto: Erlend Malmo

Nyheter

LIERNE: – Jeg har hele tiden vært en gambler som har jobbet knallhardt for å lykkes. Det har vært veldig mye artig i løpet av disse 30 årene, men det har vært noen bratte motbakker også. Det har kostet mye på det private plan, men samtidig kunne jeg aldri hatt noen åtte til fire-jobb, medgir Inderdal, som har hatt nærmere 400 ansatte på lønningslista siden 1989, og samtidig bidratt til at det er investert rundt en halv milliard industrikroner i Sørli i denne perioden.

Han har først og fremst vært gründer, og er den som har hovedæren for at Lierne-navnet ble satt på kartet nasjonalt. Men han har også stått på barrikadene for hele Lierne-samfunnet, i både rovdyrkampen og mot vernemyndighetene da Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark skulle etableres tidlig på 2000-tallet.

– Etter 15 år så tapte vi rovdyrkampen. Heldigvis lyktes vi bedre i kampen mot daværende Direktoratet for naturforvaltning da grensene for nasjonalparken skulle trekkes. I utgangspunktet var de trukket helt ned til dyrkajorda, men vi forhandlet oss meter for meter bort fra de foreslåtte grensene, minnes 63-åringen.

Mange tekniske problemer

I dag har han 17 personer på lønningslista til selskapet Blåfjell, og jobber for å få oppdrettsanlegget av røye til å gå rundt. Utfordringene har vært mange i løpet av det halvannet året produksjonen har pågått. Fisk har dødd, de har hatt uheldige utslipp og det har vært problemer med renseanlegget som vannet de henter fra innsjøen Ulen går gjennom. Nå sist, bare for noen få uker siden, ble det påvist listeriabakterier i anlegget.

– Det har vært mye tekniske feil på anlegget, og det gjenstår fortsatt mye som må løses. Vi er det første anlegget som bygges som håndterer alt fra innsett av egg til slakting, det har vært utfordrende og har ført til noen alvorlige feil. Det jobber vi hardt for å løse sammen med leverandøren, sier Inderdal, som kaller fabrikken han har bygd opp i de gamle bakerilokalene på Jule for en teststasjon.

I år har de ansatte på Blåfjell slaktet 150 tonn røye, neste år skal dette dobles eller tredobles, mener 63-åringen, som i hovedsak har markedet i Sverige og Finland, og litt sørover i Europa.

– Hadde ikke noe valg

Gründerskapet begynte imidlertid lenge før han startet arbeidet med Blåfjell i 2014.

Allerede i desember i 1989 så de første lilefsene dagens lys. Den gang i ei lita rød stue, Adastuggu, rett over vegen til der bakerilokalene ble bygd.

I årene før det kjørte han gravemaskin og lastebil. Men da markedet flatet ut, så han behovet for å gjøre noe annet.

Valget falt på lefser, kaker og klenning. Mange lo av han den gangen, men det brydde ikke Inderdal seg om. I dag sier han imidlertid at han forstår at mange trakk på smilebåndet da han gikk fra en oljete kjeledress til hvite bakeriklær.

– Jeg satt på skolebenken i tre år da jeg fikk ideen om et lefsebakeri. Siden ofret jeg både tid, hus og familie for å lykkes, sier Inderdal, som på det meste hadde 125 ansatte ved bakeriet.

– Alt handlet om utvikling. Det var ei artig tid. Men i ettertid ser jeg at jeg ikke var kynisk nok, i alle fall hvis målet hadde vært å tjene mest mulig penger. Vi tjente faktisk mer penger med ei omsetning på 20 millioner kroner, enn da vi passerte 100 millioner, sier Inderdal.

Nettopp det var årsaken til at han valgte å selge bakeriet til bergenske Rieber & Søn i 2011 for drøye 130 millioner kroner. Lovnaden var ei storsatsing i Lierne. Men sånn ble det ikke.

To-tre år senere kjøpte Orkla Foods bakeriet, og tok med seg hele produksjonen til Stranda på Sunnmøre.

Mange var sinte og fortvilte da valget var tatt. Men ifølge Inderdal hadde han egentlig ikke noe valg. Den eneste kunden bakeriet hadde var et salgsselskap, som stadig vekk skrudde til skruen og og Inderdal mener at de ikke tillot at de tjente penger i Lierne.

– Vi var i praksis låst. Bakeriet ble egentlig en kjempesuksess, og hadde vi fått tjene penger så hadde vi ikke solgt. Utad var bakeriet et glansbilde, men internt var det slett ikke det økonomisk. Det var en evig kamp som ikke syntes utad, sier Inderdal.

– Hva har drevet deg i alle disse årene?

– Jeg har vært nybruker, hogd skog, fjernet stein og sådd i ny jord. Det var en enorm glede å se at det ble grønt. Sånn var det med bakeriet også. Sysselsettingen det skapte var betalingen min. Det beste var å se en full parkeringsplass utenfor fabrikken.

Drømmebakeriet

Da Lierne Bakeri var historie, kunne Inderdal ha levd godt på gevinsten fra salget som gjorde åtte-ni av eierne til millionærer. Men det klarte han ikke. Gründergenet meldte seg igjen.

– Stor sett alt jeg tjente på salget er investert i bygda igjen, mye av det i Drømmebakeriet, sier Inderdal.

Men det stoppet seg ganske raskt etter at de ikke fikk tilstrekkelig innpass i markedet.

Bakeriet gikk konkurs, senere ble industribygget også slått konkurs.

I dag er det Baxt som driver bakeri i bygget som Inderdal fikk reist i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen.

Prosessen som førte til at Baxt kom inn i Lierne, er ikke Inderdal komfortabel med den dag i dag. Og sier at han enda ikke er ferdig med den saken.

– Jeg har fortsatt et anstrengt forhold til kommunen og kommunens næringsselskap, sier Inderdal.

– Hva hadde Lierne, og spesielt Sørli vært uten ditt gründerskap?

– Det har jeg spurt meg selv om noen ganger også. Kanskje hadde det vært bare en skole, og færre innbyggere. Jeg vet ikke, men jeg har blitt motivert av å bidra til å utvikle lokalsamfunnet. I dag gleder jeg meg over det som har gått bra, og legger det som har vært verre til side, sier Inderdal.

– Hvorfor satser du på fisk?

– Det er det som er framtida, og jeg har stor tro på Blåfjell. Med over 200 eiere i ryggen skal jeg stå på så lenge det trengs for at vi skal lykkes, sier 63-åringen.