Oppdretterne rasler med sablene etter skatteforslag

Tilleggsskatt på 40 prosent bekymrer

De lokaleide oppdrettsselskapene på Namdalskysten bidrar hvert år med 340 millioner kroner til fellesskapet. Forslaget om å innføre en ekstraskatt for havbruksnæringa vil rasere verdiskapingen i distriktene, frykter næringa.

GOD STEMNING, MEN: Havbruksaktørene på Namdalskysten har mye å glede seg over om dagen, men forslaget til en ekstraskatt på 40 prosent bekymrer. Fra venstre: Svein Gustav Sinkaberg (adm. dir. Sinkaberg-Hansen), Roald Dolmen (leder for strategi og forretningsutvikling i NTS ASA), Tore Bratland (økonomisjef i Emilsen Fisk), Lars Fredrik Mørch (leder i Namdalskysten Næringsforening) og Robert Eriksson (leder i Sjømatbedriftene) 

Nyheter

RØRVIK: – Hvis forslaget om grunnrente blir en realitet, vil det effektivt redusere havbruksnæringas vekst i Norge. Konkurransekraften vil svekkes, kapitalen flyttes ut av landet og det som i dag er lønnsomme distriktsarbeidsplasser vil gå tapt.

Slik skisserer Robert Eriksson, leder i bransjeforeningen Sjømatbedriftene, de mulige konsekvensene av forslaget om å innføre grunnrentebeskatning i havbruksnæringa.


Fakta: Grunnrente i havbruksnæringa

Forslaget om grunnrente i havbruksnæringa ble lagt fram av det regjeringsutnevnte Havbruksskatteutvalget 4. november 2019, og går i korte trekk ut på at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt, lik den som allerede finnes i olje- og kraftbransjen. Flertallet i utvalget anbefaler en skattesats på 40 prosent, som kommer på toppen av dagens selskapsskatt på 22 prosent. Ekstraskatten er beregnet til å gi staten rundt syv milliarder kroner i ekstra inntekter. Videre anbefaler utvalget at grunnrenteskatten fordeles mellom stat og kommune gjennom innbetaling av en produksjonsavgift til verstkommunene, som oppdrettsselskapene i neste omgang kan trekke fra på selskapsskatten.


Mandag møtte den tidligere stortingspolitikeren oppdrettere fra SinkabergHansen, Emilsen Fisk og Midt-Norsk Havbruk. Selskapene har det til felles at de har lokale eiere i ryggen, og at de produserer store mengder mat på Namdalskysten: Laks tilsvarende 388 millioner måltid eksporteres årlig til konsumenter i 140 land. Selskapene kan vise til en årlig omsetning på 5,3 milliarder kroner og sysselsetter til sammen 530 årsverk. Lokale ringvirkninger gir ytterligere 500 årsverk som en direkte konsekvens av det høye aktivitetsnivået i næringa, ifølge Sjømatbedriftenes beregninger.

Havbruksbedriftene i Nærøysund er alle blant de største selskapene i Trøndelag, målt i omsetning.


Salmar på omsetningstoppen

Dette er de største bedriftene i Trøndelag

Sjømat, bank og handel preger omsetningstoppen i Trøndelag.


Bidrar allerede til fellesskapet

Nærøysund-oppdretterne deler i likhet med næringa for øvrig en tung skepsis mot forslaget om grunnrente.

– Det sier seg selv at det med en skattesats på mer enn 60 prosent ikke vil være like mye penger å reinvestere i egen drift, sier Svein Gustav Sinkaberg, konserndirektør i SinkabergHansen AS. Selskapet han leder står bak noen av de største enkeltinvesteringene i regionen. Til sammen 1,5 milliarder kroner brukes blant annet på nytt settefiskanlegg ved Svaberget og ny laksefabrikk på Marøya utenfor Rørvik.

Like før jul ga selskapet dessuten 24,5 millioner kroner som bidrag til oppføringen av tre idrettshaller i Nærøysund og Bindal.

Roald Dolmen, leder for forretningsutvikling og strategi i NTS ASA, havbrukskonsernet som eier Midt-Norsk Havbruk, investerer også tungt i lokal næringsutvikling.

– NTS skal i løpet av de neste to årene investere to milliarder kroner i egen virksomhet, bekrefter Dolmen.

INVESTERER: NTS ASA investerer tungt om dagen, blant annet i det semilukkede merdkonseptet Aquatraz, ny brønnbåttonnasje og nytt anlegg for settefiskproduksjon.  Foto: NTS ASA

Robert Eriksson mener at bidraget til fellesskapet allerede er betydelig.

– I tillegg til å investere i lokal næringsutvikling for enda mer bærekraftig matproduksjon, betalte havbruksaktører i Nærøysund 201,4 millioner kroner i selskapsskatt ved siste oppgjør. De ansatte i selskapene og virksomhetene som nyter godt av ringvirkningene betalte til sammen 136,3 millioner kroner i inntektsskatt, understreker Eriksson.

– Vi bidrar gjerne mer, men ikke gå på selskapene. Skattlegg gjerne utbytte, forbruk og luksus, oppfordrer Sinkaberg og Dolmen.

Grunnrente dreper konkurransefortrinnet

Foruten å ramme lokale investeringsevne, frykter Eriksson at en ekstraskatt på 40 prosent vil utradere Norges konkurransefortrinn som havbruksnasjon.

– Norge er ikke lenger alene om å produsere atlantisk laks. I dag skjer halvparten av produksjonen i land som Chile, Færøyene, Island, Skottland og New Zealand. Med grunnrentebeskatning vil avkastningen falle til rundt sju prosent. Til sammenligning ligger avkastningen på elleve til tolv prosent i landene vi konkurrerer med, hevder Eriksson, som også viser til at markedsnære land som Kina og USA nå gjennomfører en storstilt opprustning av egen lakseindustri.

– Mer oppdrettskapital vil bli flyttet ut av Norge, og lønnsomme distrikts- og kystarbeidsplasser vil gå tapt, spår Lars Fredrik Mørch, leder i Namdalskysten Næringsforening.

– Gratis konsesjoner er en myte

Utvalgets flertall påpeker at selskapene ikke har betalt for konsesjonene – men mottatt disse gratis eller betalt en svært lav pris. Ifølge Robert Eriksson er dette en myte.

– Det er uholdbart å bruke dagens markedspris som grunnlag for å bedømme historiske priser. Flertallet overser dessuten glatt at dette er en næring som norske laksegründere har utviklet for egen regning og risiko – uten en krone i subsidier. Det er mer enn 20 år siden oppdrettstillatelser ble tildelt uten at staten krevde vederlag. De fleste av tillatelsene før den tid er solgt i et andrehåndmarked, til markedspris, påpeker Eriksson.

Forventer at forslaget havner i skuffen

Høringsfrist for Havbruksskatteutvalgets forslag er 4. februar. Dagens regjering har allerede signalisert at forslaget skrinlegges, uten at det beroliger nevneverdig.

– Vi forventer at forslaget havner i skuffen, men jeg frykter at lignende forslag kan gjenoppstå i en eller annen form. Poenget vårt er at havbruksnæringa trenger stabile rammevilkår på lang sikt. Det vi minst av alt trenger nå er en beskatning som effektivt vil bremse vekst, lønnsomhet og teknologiutvikling for økt bærekraft, sier Eriksson.