Sjømatdagene 2020

– Det er ikke urimelig at oppdretterne bidrar til kommunene de driver i

Oppdretterne i Nærøysund åpner opp for arealavgift, på visse betingelser.

ØNSKER LOKAL AVGIFT: Konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen AS avviser ikke forslaget om at oppdretterne bør betale en arealleie til kommunene.  

Nyheter

HELL/RØRVIK: Mens arbeidsgiverorganisasjonene i havbruksnæringa er delt i synet på en lokal arealavgift, åpner oppdretterne i Nærøysund, Norges største havbrukskommune, opp for å betale for sjøarealene de legger beslag på.


Fakta: Arealavgift for havbruksnæringa

Her er den felles prinsipperklæringen fra Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK):

«Sjømat Norge, Norsk Industri og NFKK har et felles ønske om at havbruksnæringen skal bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger om en bærekraftig vekst i matproduksjonen som sikrer arbeidsplasser og ringvirkninger langs kysten. For å lykkes med dette må det investeres betydelige beløp i årene fremover og derfor må kapitalen som skapes langs kysten reinvesteres der. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri er enig i at det ikke må innføres noen statlig grunnrentebeskatning for havbruksnæringen. Vi er enig om at kommunene må sikres forutsigbare inntekter for å sette av areal til produksjon av laks og ørret. Det mener vi kan gjøres ved at Havbruksfondet, der inntektene kommer fra salg av konsesjoner, skal ligge fast, men at fondet gjøres om til et reelt fond. I tillegg bør fondet fylles på ved at kommunene tilføres en moderat arealleie/avgift basert på produksjonen på havbrukslokalitetene. Målet er å sikre felleskapet en rimelig andel av verdiskapingen ved at vertskommuene oppnår stabile og forutsigbare inntekter basert på de avgiftsnivåer som allerede er diskutert i Stortinget. Vi ønsker å ha en god dialog med de ulike partiene slik at en kan finne gode omforente løsninger som sikrer bosetting og næringsutvikling i kyst-Norge.»

Kilde: NFKK


– Det er ikke urimelig at oppdretterne bidrar til kommunene de driver næring i, mener konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen.


Sjømatdagene 2020

Rykende uenige om arealavgift for oppdretterne

Etter å ha kjempet mot, er deler av havbruksnæringa nå på gli i spørsmålet om ekstrabeskatning. Men ikke alle er enige i forslaget om arealavgift.


Avhengig av kommunene

Sinkaberg understreker samtidig at selskapet han leder, Trøndelags 14. største bedrift målt i omsetning, allerede bidrar til fellesskapet over skatteseddelen, og at havbruksnæringa på Trøndelagskysten skaper store ringvirkninger i mange utkantsamfunn langs kysten.

– Vi er prisgitt kommuner som ønsker oss velkommen og som vil ha oss der. Derfor er langt lettere å akseptere en avgift som kommer lokalsamfunnene til gode, enn en statlig skatt som slår skeivt ut. Vi ønsker å bidra til utviklingen av samfunnet vi selv opererer i. Det er kommunene som legger til rette for oss gjennom å levere gode tjenester og legge til rette for næringa, sier Sinkaberg.


Oppdretterne rasler med sablene etter skatteforslag

Tilleggsskatt på 40 prosent bekymrer

De lokaleide oppdrettsselskapene på Namdalskysten bidrar hvert år med 340 millioner kroner til fellesskapet. Forslaget om å innføre en ekstraskatt for havbruksnæringa vil rasere verdiskapingen i distriktene, frykter næringa.


Hitra-ordfører og styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner Ole L. Haugen har tidligere antydet overfor NT24 at 35 øre per kilo laks er en rettferdig leie for sjøarealene. For kommunene på Namdalskysten innebærer det en årlig inntekt på mellom 35 og 40 millioner kroner.

Han mener samtidig at forslaget om 35 øre per kilo er diskutabelt og muligens i overkant av hva kommunene kan forvente seg.

– Summen gjenspeiler vel at det har vært gode tider i oppdrettsnæringa i noen år, men vi driver i en bransje som svinger, understreker Sinkaberg.

Bør ta hensyn til dårlige tider

Synet på arealavgift deles av Roald Dolmen, leder for strategi og forretningsutvikling i NTS ASA. Havbrukskonsernet driver matfiskproduksjon gjennom datterselskapet Midt-Norsk Havbruk. Også Dolmen mener at bidraget til fellesskapet bør komme lokalsamfunnene til gode.

– Man må selvsagt se nøye på hvordan man legger opp en slik avgift. Det er helt essensielt at inntektene fra en eventuell avgift fordeles lokalt, uten at pengene må innom finansdepartementet, sier Dolmen.

– Videre bør en slik avgift gjenspeile overskuddet, slik at man yter mer i gode tider enn i dårlige. Det dessuten viktig at det totale skatte- og avgiftstrykket ikke blir så hardt at det rammer den lokale næringsutviklinga, fortsetter Dolmen.

Ministeren: – Snakk med Siv

Både Sinkaberg og Dolmen er til stede på Sjømatdagene på Hell. Det er også fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik. Han er imidlertid ikke like åpen for å diskutere skatter og avgifter.

– Det sorterer under finansminister Siv Jensens ansvarsområde, sier Nesvik til NT24.

– Jeg registrerer at debatten går. Personlig mener jeg at dagens ordning med et havbruksfond fungerer bra, avslutter ministeren.

LIKER DAGENS ORDNING: Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik viser til finansministeren, men legger ikke skjul på at han foretrekker dagens ordning med et havbruksfond som fordeler inntekter fra salg av konsesjoner til kommunene.