Sjømatdagene 2020

Rykende uenige om arealavgift for oppdretterne

Etter å ha kjempet mot, er deler av havbruksnæringa nå på gli i spørsmålet om ekstrabeskatning. Men ikke alle er enige i forslaget om arealavgift.

AREALAVGIFT: Havbruksnæringa bør betale for arealbruken, mener oppdrettskommunene. Sjømat Norge er enig, mens Sjømatbedriftene mener at forslaget er uheldig.  Foto: Fred Jonny Hammerø

Nyheter

HELL: – Vi er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen som klart, tydelig og rungende er mot enhver for for særskatt for havbruksnæringa, uavhengig av om det er grunnrente, arealleie eller produksjonsavgift.

Det sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene til NT24. Utspillet fra Eriksson kommer samme dag som fiskeriminister Harald T. Nesvik og deler av norsk fiskeri- og havbruksnæring samles på Sjømatdagene på Hell – og kort tid etter at den andre store bransjeforeningen i havbruksnæringa, Sjømat Norge, snudde i spørsmålet om beskatning av norske oppdrettere. I forrige uke lanserte Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), Sjømat Norge og Industri Norge et felles forslag om å innføre en arealleie for oppdrettsnæringa.


Fakta: Arealavgift for havbruksnæringa

Her er den felles prinsipperklæringen fra Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK):

«Sjømat Norge, Norsk Industri og NFKK har et felles ønske om at havbruksnæringen skal bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger om en bærekraftig vekst i matproduksjonen som sikrer arbeidsplasser og ringvirkninger langs kysten. For å lykkes med dette må det investeres betydelige beløp i årene fremover og derfor må kapitalen som skapes langs kysten reinvesteres der. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri er enig i at det ikke må innføres noen statlig grunnrentebeskatning for havbruksnæringen. Vi er enig om at kommunene må sikres forutsigbare inntekter for å sette av areal til produksjon av laks og ørret. Det mener vi kan gjøres ved at Havbruksfondet, der inntektene kommer fra salg av konsesjoner, skal ligge fast, men at fondet gjøres om til et reelt fond. I tillegg bør fondet fylles på ved at kommunene tilføres en moderat arealleie/avgift basert på produksjonen på havbrukslokalitetene. Målet er å sikre felleskapet en rimelig andel av verdiskapingen ved at vertskommuene oppnår stabile og forutsigbare inntekter basert på de avgiftsnivåer som allerede er diskutert i Stortinget. Vi ønsker å ha en god dialog med de ulike partiene slik at en kan finne gode omforente løsninger som sikrer bosetting og næringsutvikling i kyst-Norge.»

Kilde: NFKK


UENIG: Robert Eriksson administrerende direktør i Sjømatbedriftene, støtter ikke forslaget om arealavgift i havbruksnæringa. 

Åpner for arealavgift

– At vi nå har kommet til enighet er et viktig steg for videreutviklingen av bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Det vil styrke næringens bånd til vertskapskommunene, og dermed bidra til motivasjon og incitament som medfører tilrettelegging og videreutvikling av oppdrettsnæringen. For staten vil dette utvilsomt være til stor nytte som bidrag til å oppfylle nasjonale målsettinger om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen og levende lokalsamfunn, sier styreleder i NFKK og ordfører på Hitra Ole L. Haugen.

NKFF har i mange år kjempet for at vertskapskommuner for oppdrett skal få en større andeldel av verdiskapingen fra bruk og beslag av areal som oppdrettsnæringen har i den kommunale sjøallmenningen. Havbruksnæringa har på sin side vært motstandere av en arealavgift og andre former for særbeskatning.

– Det er riktig at vi har vært lunkne til en arealavgift. Vi må nok være så ydmyke å si at vi ikke har tatt signalene fra kommunene og stortingspolitikerne om at en slik avgift kan være en bra ting for både kommunene og for lakseoppdrettsnæringen, uttalte administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Fiskeribladet etter at prinsipperklæringen fra Sjømat Norge, NFKK og Norsk Industri ble vedtatt.

– Kravet er berettiget

Den felles prinsipperklæringen kommer i kjølvannet av at det regjeringsutnevnte Havbruksskatteutvalget konkluderte med at norske oppdrettere bør ilegges grunnrente på 40 prosent, noe som vil føre til et samlet skattetrykk på mer enn 60 prosent. Forslaget fikk både oppdrettere, bransjeorganisasjoner og mange oppdrettskommuner til å steile.

Regjeringspartiene har allerede gjort landsmøtevedtak på at man vil gå imot innføring av grunnrentebeskatning i havbruksnæringa.


Oppdretterne rasler med sablene etter skatteforslag

Tilleggsskatt på 40 prosent bekymrer

De lokaleide oppdrettsselskapene på Namdalskysten bidrar hvert år med 340 millioner kroner til fellesskapet. Forslaget om å innføre en ekstraskatt for havbruksnæringa vil rasere verdiskapinga i distriktene, frykter næringa.



Advarer mot ekstraskatt

Jon Håvard Solum: – Vi må ikke skatte i hjel havbruksnæringa

Administrerende banksjef Jon Håvard Solum i Grong Sparebank retter en advarende pekefinger mot dem som ønsker hardere beskatning av havbruksnæringa.


– Det er bra at Sjømat Norge nå innrømmer at arealavgift er fornuftig. Jeg vil si velkommen etter, sier Haugen.

Hitra-ordføreren mener at en kommunene har et berettiget krav om at mer av overskuddet i havbruksnæringa tilfaller fellesskapet, og at oppdretterne bør ha interesse av at norske kystsamfunn får midler til å utvikle seg.

– Utkantkommunene på kysten konkurrerer med sentrale strøk om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Oppdretterne er helt åpenbar interesse i at kommunene legger til rette for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Slik sett er en moderat arealavgift hjelp til selvhjelp for havbruksselskapene, understreker Haugen.

– Det er viktig for havbruksnæringen at de sikrer seg gode venner for å få til videre vekst. Vi mener også at det er et helt berettiget krav at kommunene får sin del av verdiskapingen til havbruksnæringen, fortsetter Hitra-ordføreren, som overfor NT24 antyder en arealavgift på 35 øre per kilo.

Næringa har i mange år vært innbitte motstandere av særskatter. Tror du at snuoperasjonen i deler av næringa kommer i frykt for grunnrente?

– Det har nok vært en medvirkende, sier Haugen.

Feil medisin

Robert Eriksson legger på sin side ikke skjul på at han synes at initiativet fra Sjømat Norge, Norsk Industri og NFKK er uklokt, og gjentar argumentet om at ekstrabeskatning vil ramme konkurransekraften i en av Norges viktigste distriktsnæringer.

– Forslaget sender et svært uheldig signal om at det er legitimt å innføre særskatter. Vi er helt enige i at mer av verdiskapinga bør komme lokalsamfunnene på kysten til gode, men Sjømatbedriftene vil heller se på hvordan man kan innrette selskapsskatten og havbruksfondet på en måte som sikrer at mer av verdiskapinga bevares lokalt, sier Eriksson.

Den tidligere stortingspolitikeren og arbeidsministeren frykter i tillegg at arealinntekter kan bli et nullsumsspill for oppdrettskommunene.

– Det er ikke usannsynlig at staten tilpasser overføringene og kommer med nedtrekk i inntektene til kommuner med arealinntekter, sier Eriksson.

Fra ordførerstolen på Hitra avfeier Ole L. Haugen argumentet.

– Det er risikosport å ikke anerkjenne oppdrettskommunenes krav, uttaler Haugen.