Odelsloven har ikke ført til høyere kvinneandel i landbruket

Gjennomsnittsbonden er 51 år og er en mann, men det er størst andel kvinnelige bønder i Trøndelag.

FORSKER: Marit S. Haugen har doktorgrad i sosiologi fra NTNU. Hun arbeider som seniorforsker ved RURALIS. Hennes forskning har i hovedsak dreid seg om kvinne-kjønnsforskning knyttet til arbeid og levekår. Hun har også arbeidet med tema som nye samarbeidsformer i landbruket, ungdoms forestillinger om det rurale, kjønnsidentitet og gårds- og bygdeturisme.  Foto: Ruralis

Nyheter

Ruralis skriver i spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2018. Et landbruk i endring» at gjennomsnittsalderen for en bonde i dag er 54,8 år og andelen kvinner er på 15,4 prosent. Til sammenligning viser tall fra SSB i 2017 omtrent det samme, med gjennomsnittsalder på 51,3 og 15,8 prosent kvinneandel. I Trøndelag er andelen kvinnelige bønder 14 prosent.

Hvorfor er det slik?

– Vi vet fra tidligere at det er en større andel kvinner som tar over små bruk, og det kan skyldes at det er mindre rift om dem. Jentene som overtar i dag er mer interessert og mer skolert for oppgaven. De tar ikke over bare fordi det er forventet av dem - de velger å overta fordi de vil, sier seniorforsker ved Ruralis, Marit S. Haugen.

Generasjonsskifte på gang

Hun forteller at da hun gjorde en undersøkelse på slutten av 80-tallet om kvinner som var ene- eller hovedansvarlig for gårdsdrifta, fant hun at et generasjonsskifte var på gang: de eldste kvinnebøndene var gjerne enker som hadde overtatt drifta, mens de yngre kvinnene aktivt hadde valgt landbruk som yrkesvei.

– Mange trodde nok at det ville bli flere kvinner som hovedbrukere på gårdene etter at odelsendringen kom. Det har ikke slått til. Det er fortsatt lav kvinneandel. For noen år siden ble det gjort en undersøkelse som viser at kvinner oftere enn menn er initiativtaker til nye og andre ideer innen gårdsdrift. En del jobber ved siden av at de driver gården og noen satser på andre og mer utradisjonelle produksjoner som tilleggsnæring på gården med blant annet gårdsturisme og spesialmat. Kvinner har gjerne med seg andre impulser inn i gårdsdrifta, sier Haugen.

Tallenes tale

Tall fra Fylkesmannen i Trøndelag viser at det prosentvis er flest unge bønder, under 35 år, i Osen, med Roan og Meråker hakk i hel. I antall er det flest i Steinkjer kommune med 125 unge bønder.

De fleste rapporterer at de har vokst opp på gårdsbruket de nå driver, mens det også er de som enten har vokst opp på et annet gårdsbruk enn det de driver nå, eller som har vokst opp i bygda, men ikke på gårdsbruket. Majoriteten av bøndene tok overgården på odelsrett, enten selv eller at samboer/ektefelle tok over på odel. Likevel oppgir i underkant av 3 av 10 at ikke hadde odelsrett til bruket, viser undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2018.

Fylkesvis fordeling andel kvinner fra Trender i norsk landbruk 2018/ 2017-statistikk fra SSB:

Østfold: 5.8/ 5.4

Akershus og Oslo: 6.4/ 5.1

Hedmark: 8.9/ 7.8

Oppland: 11.3/ 11

Buskerud: 5.6/ 5.3

Vestfold: 3.5/ 3.4

Telemark: 2.8/ 3.5

Aust-Agder: 1.5/ 1.7

Vest-Agder: 2.0/ 2.7

Rogaland: 8.4/ 10.4

Hordaland: 7.1/ 7.7

Sogn og Fjordane: 7.0/ 7.1

Møre og Romsdal: 7.6/ 6.4

Trøndelag: 14.0/ 14.4

Nordland: 5.2/ 5.1

Troms: 2.3/ 2.2

Finnmark: 0.5/ 0.7


Produksjonstyper:

Kornproduksjon/ Bruk med korn 26.3 27.1

Saueproduksjon / Bruk med sau 31.6 35.5

Melkeproduksjon / Bruk med melkekyr 22.7 19.6

Svineproduksjon / Bruk med svin 5.5 5.6

Om Trender i norsk landbruk fra Ruralis

Trender i norsk landbruk er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere.Undersøkelsen gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen er en del av Ruralis sinstrategiske instituttsatsing (SIS): Landbruk og bønder i endring – mellom økonomi,politiske skift og grønne trender. I tillegg til det nasjonale utvalget er det også blitttrukket flere fylkesvise ekstrautvalg som er finansiert av fylker som ønsker egnefylkesvise analyser og rapporter. Undersøkelsen gjentas hvert annet år, slik at man fra2002 har fått etablert en tidsserie som gir informasjon om utviklingen innenlandbruket over tid. Årets undersøkelse er den niende i rekken, og ble gjennomført itidsrommet januar – mars 2018.