Brexit markerer starten på en ny nedtelling

Etter 47 på innsiden blir nesten alle samfunnsområder berørt når Storbritannia går ut av EU. Men det er først om et års tid at de store endringene kommer.

BLÅSER I EU: Brexitpartiet marsjerte ut av EU med flagg og sekkepipe. Fredag forlater britene unionen, men de store endringene kommer først ved årsskiftet.  Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix

Nyheter

Når dagen gryr på lørdag, og «teppet går opp for en ny akt», som statsminister Boris Johnson formulert det, vil det meste være som før. Fransk champagne og belgisk sjokolade vil være like tilgjengelig for dem som ønsker å feire, og de kan ta flyet til Hellas eller toget til Frankrike uten andre grensekontroller enn de hadde som medlemmer.

Det som endres umiddelbart, er at britene mister plassen rundt bordet i EU-institusjonene, inkludert de 73 setene i EU-parlamentet. I likhet med Norge, må Storbritannia nå «sitte på gangen».

Samtidig starter også en ny nedtelling til 31. desember, når overgangsperioden som er lagt inn i brexitavtalen, går ut.

Hva som skjer i løpet av året og hvilke endringer som faktisk kommer ved årsskiftet, er langt fra avklart. Den største oppgaven som venter britene, er å få på plass en handelsavtale med EU. Det tar normalt flere år, men Johnson håper å rekke det på elleve måneder.


Fakta: Britenes vei ut av EU

Januar 2013: Statsminister David Cameron lover å holde folkeavstemning om forholdet til EU, dersom De konservative vinner det neste valget.

Mai 2015: Etter valgseieren er et lovforslag om folkeavstemning en del av trontalen.

18.–19. februar 2016: På et EU-toppmøte blir Cameron og de øvrige lederne enige om en reformpakke, og Storbritannia får fritak fra «en stadig tettere union». Dagen etter kunngjør han datoen for folkeavstemningen.

23. juni: I folkeavstemningen stemmer 51,9 prosent får å forlate EU. 48,1 prosent stemmer for fortsatt medlemsskap.

13. juli går EU-tilhengeren Cameron av som statsminister og etterfølges av partifelle Theresa May.

29. mars 2017 utløser May artikkel 50 i EU-traktaten, som setter i gang en to år lang formell utmeldingsprosess.

13. november 2018 blir EUs og Storbritannias forhandlere enige om en utmeldingsavtale. Mays regjering slutter seg til avtalen dagen etter.

29. mars 2019 blir avtalen stemt ned i Underhuset for tredje gang. Utmeldingen utsettes til 12. april.

10. april blir brexit utsatt til 31. oktober.

16. mai kunngjør May at hun vil trekke seg. Etter en intern ledervalgkamp blir Boris Johnsons statsminister 24. juli.

17. oktober, bare timer før EUs toppmøte, blir Storbritannia og EU enige om en reviderte utmeldingsavtale.

19. oktober stemte Underhuset for å utsette brexitprosessen. Johnson måtte motvillig be EU om en ny utsettelse. Den nye brexitdatoen ble satt til 31. januar.

12. desember sikrer Johnson seg et klart flertall i Underhuset i et nyvalg.

23. januar 2020 gir dronning sitt formelle samtykke til brexitloven etter at den er vedtatt i Underhuset og Overhuset.

29. januar stemmer EU-parlamentet over avtalen etter at EU-president Charles Michel og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen signerte den fem dager tidligere.

31. januar: Klokken 23 i London – midnatt i Brussel – opphører Storbritannias medlemskap formelt etter 47 år i EU.

31. desember 2020 utløper overgangsperioden som er en del av utmeldingsavtalen. I løpet av den tiden er håpet å få på plass en handelsavtale mellom EU og Storbritannia.


Handel

Mens finansminister Sajid Javid har sagt at britene ikke vil forplikte seg til følge EUs regelverk og standarder, har EU sagt at tilgang til det indre markedet forutsetter at man holder samme standarder.

Forholdet til Nord-Irland har også vært en hard nøtt. Der skal varer som kommer fra det britiske fastlandet, tolles inn til Nord-Irland som om de skal inn i EU. Dermed kan grensen mot republikken Irland fortsatt være åpen. De som selger varene sine i Nord-Irland, får tollen refundert.

Adgangen til å fiske i britisk farvann og reglene for ilandføring av fisk må også på plass.

Åpne grenser

Inntil videre kan briter reise, jobbe og leve i de andre EU-landene som før – og vice versa for borgere fra de 27 andre medlemslandene og EØS-land som Norge.

Johnson har flere ganger sagt at han ønsker seg et poengbasert system for innvandring og har vist til Australias ordning. Et slikt system gir søkerne poeng basert på faktorer som inntekt, utdannelse, språkferdigheter og tilknytning til landet.

Hvordan innvandringssystemet blir seende ut til slutt, er det opp til britiske myndigheter å avgjøre.

FEIRER: Siden 2016 har forholdet til EU skapt bitter splid i den britiske befolkningen. Fredag 31. januar kan tilhengerne feire at 47 års EU-medlemskap er historie.  Foto: AP / Alistair Grant / NTB Scanpix

Utdanning

Som EU-medlem er Storbritannia med i utvekslingsprogrammet Erasmus+. Også dette vil løpe som normalt ut året, men det er uklart om de vil fortsette å være med når overgangsperioden er ute. Også land utenfor EU kan være med i Erasmus, Norge er et eksempel på det.

Norske studenter som tar hele graden i Storbritannia, blir ikke berørt ettersom de ikke regnes som EU-studenter i dag. Britiske myndigheter sier de vil få mulighet til å søke om studentvisum, opplyser det norske Kunnskapsdepartementet.

Utveksling av data

Storbritannia har hittil hatt tilgang til databaser med opplysninger som er viktige for sikkerheten, kriminalitetsbekjempelsen og økonomien. Fortsatt tilgang til denne informasjonen er også noe som må forhandles fram i løpet av overgangsperioden.

Partene må også bli enige om hvordan andre deler av justissamarbeidet skal videreføres.

Budsjett

De økonomiske forpliktelsene fortsetter å løpe de nærmeste elleve månedene, men fra 2021 slutter Storbritannia å betale inn til EUs fellesbudsjett.

De skal heller ikke være med på å forhandle om de langsiktige rammene for EU-budsjettet, et spørsmål som skal avklares i unionen løpet av året.

Knapt med tid

Det er med andre ord mye som skal på plass i løpet av året som så vidt er i gang. I tillegg er det først etter utmeldingen at Storbritannia kan begynne å forhandle med andre land, inkludert store land som USA, og naboland som Norge.

Skilsmisseavtalen med EU åpner for å utvide overgangsperioden, men Johnson har sagt at det er uaktuelt og har til og med lovfestet at det ikke skal være flere utsettelser.

Dermed tyder alt på at den nye fristen og datoen alle teller ned til, er 31. desember. Dersom en avtale er på plass da, er det den som vil gjelde.

Hvis Storbritannia og EU ikke er blitt enige, vil EU behandle britene på samme måte som alle andre som ikke har en handelsavtale. Da er det reglene til Verdens handelsorganisasjon som gjelder.

I praksis vil det være en situasjonen som tilsvarer den som tidligere har blitt omtalt som «no deal», en avslutning av forholdet til EU uten en avtale.