Grønt lys i Trøndelag

Klare til å bla opp for oppdrettsvekst

Trønderske oppdrettere og politikere jubler etter at regjeringen åpner for produksjonsvekst i fylket. Nå forbereder produsentene seg på kjøpefest.

DET KOSTER: Størsteparten av inntektene fra salget av laksekonsesjoner tilfaller oppdrettskommuner og -fylker. Roald Dolmen er klar til å grave dypt i lommeboka for å sikre seg vekst. 

Nyheter

RØRVIK: I 2020 får oppdrettsnæringa øke produksjonen med 33.000 tonn i områder som kan vise til god god kontroll på lakselusa og liten påvirkning på villaksen. Hele Trøndelag er blant produksjonsområdene som får grønn status, og får dermed mulighet til å produsere mer oppdrettslaks.


Grønt lys for trøndersk oppdretts-vekst

Trøndelag fargelegges grønt etter at Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.


Viktig med samhandling

Beslutningen blir naturlig nok møtt med entusiasme i Nærøysund, Norges største havbrukskommune.

– Det er naturligvis veldig positivt for vår del. Vi har vært spente på utfallet, men beslutningen viser at vi driver på en bærekraftig måte, sier Roald Dolmen, leder for strategi og forretningsutvikling i NTS ASA, havbrukskonsernet som eier Midt-Norsk Havbruk AS.

– Hvilke tiltak har dere gjennomført for å gjøre dere fortjent til grønt lys?

– Samhandlinga mellom oppdretterne er kanskje det viktigste. Felles planlegging og koordinerte tiltak på tvers av selskapene på Namdalskysten gir større effekt. Alle oppdretterne har dessuten sørget for å ha kapasitet og utstyr til å være selvhjulpne i kampen mot lakselusa, sier Roald Dolmen.

Henter fram «storpængboka»

Havbruksnæringa kan vokse seks prosent i grønne produksjonsområder i 2020. Veksten blir tildelt i to omganger. Først vil alle i et grønt område få tilbud om å kjøpe én prosent produksjonsvekst til en fastpris på 153.000 kroner per tonn. Prisen tilsvarer drøyt 120 millioner kroner per konsesjon.

Den resterende veksten legges ut på auksjon.

Nå finner de trønderske oppdretterne fram «storpængboka» og gjør seg klar til å sikre seg sin del av veksten – akkurat som de gjorde i 2018. Da brukte norske oppdrettere til sammen 3,9 milliarder kroner på lignende transaksjoner med staten. Storhandelen førte til tidenes påfyll av Havbruksfondet og til sammen 461 millioner kroner inn på kommunekassa i 15 trønderske kystkommuner. I tillegg fikk Trøndelag fylkeskommune 76,9 millioner i overføring fra fondet.


Fakta: Havbruksfondet

Stortinget besluttet i 2015 å opprette et havbruksfond. Fra 2016 fordeles 80 prosent av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen gjennom Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner. Fiskeridirektoratet har ansvar for utbetalingene.

Fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet er:

• kommunene 87,5 %
• fylkeskommunene 12,5 %

Kilde: Fiskeridirektoratet


– Det er definitivt aktuelt for oss å delta, bekrefter Dolmen, som ved forrige produksjonsøkning brukte en kvart milliard kroner på å sikre seg en produksjonsvekst på 900 tonn.

Også havbrukskonsernet SinkabergHansen ønsker vekst – og er beredt til å betale for det.

– Vi ønsker selvsagt å være med, sier konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg.

Ønsker fastpris

Han er imidlertid ikke overbevist om at innretningen på tildelingsrunden er den beste.

– De selskapene som har bidratt til bærekraftige produksjonsområder burde fått muligheten til å kjøpe veksten til en fast pris, sier Sinkaberg.


Sjømatdagene 2020

– Det er ikke urimelig at oppdretterne bidrar til kommunene de driver i

Oppdretterne i Nærøysund åpner opp for arealavgift, på visse betingelser.


Sjefen i Trøndelags 14. største selskap er bekymret for at auksjonsprinsippet favoriserer de børsnoterte tungvekterne med størst økonomiske muskler, på bekostning av familieeide oppdrettsselskap.

– Likevel er det positivt at det legges til rette for vekst. Vedtaket gjenspeiler at det jobbes iherdig i næringa og at vi ikke har den innvirkningen på villaksen som mange har trodd, mener Sinkaberg.

I likhet med Dolmen trekker han fram evnen til samarbeid som avgjørende, og trekker fram felles våravlusning og en sonestruktur med brakklegging av områder som avgjørende for at lusepresset er redusert.

FASTPRIS: Konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen AS er glad for at det legges opp til produksjonsvekst i Trøndelag, men er usikker på innretningen av ordninga. 

– Det må ikke bli en hvilepute

Nærøysund-ordfører Amund Hellesø og fylkesordfører Tore O. Sandvik er de øverste politiske lederne det som er henholdsvis landets største oppdrettskommune og landets største oppdrettsfylke. Begge er begeistret for at trønderske oppdrettere gis mulighet til vekst.

STØRST I NORGE: Tore O. Sandvik (til venstre) og Amund Hellesø leder henholdsvis landets største havbruksfylke og -kommune. Begge er tilfreds med at regjeringen åpner for havbruksvekst i fylket. 

– Jeg er først og fremst glad for at vi har en ordning som både tar hensyn til både villaksen og ønsket om vekst i havbruksnæringa. Næringa har tatt store steg, godt støttet av trønderske teknologimiljøer, sier Sandvik.

– Næringa kjennetegnes av at aktørene bygger kunnskap på tvers av selskapene. Jeg er veldig glad for at gode matprodusenter gis muligheten til å vokse, tilføyer Hellesø.

Både Sandvik og Hellesø understreker at havbruksindustrien sprer ringvirkninger i form av sysselsetting og vekstkraft i mange lokalsamfunn langs kysten.

– Derfor er det viktig at dette ikke blir en hvilepute for produsentene, men at samspillet mellom aktørerene og alle som legger til rette for næringa fortsetter, avslutter fylkesordføreren.