De sparer seg rike

Slik når du sparemålene dine

De har gjort sparing til hobby og sparer flere hundre tusen i året. Her er deres beste sparetips.

FAMILIEFAR: Eivind Berg har ingen økonomiutdannelse, men setter seg grundig inn i ting som angår familiens økonomi. Han sparer på lang sikt i aksjefond og på kort sikt til ulønnet pappaperm.   Foto: Terje Bendiksby / NTB

Nyheter

Samtidig som nordmenn har stadig høyere gjeld, har det dukket opp en rekke privatpersoner som bruker blogger og sosiale medier til å inspirere andre til et mer nøkternt og sparsommelig liv. Vi har spurt tre av de mest profilerte om deres beste sparetips. Felles for dem er at de råder deg til å la pengene til sparing trekkes automatisk fra kontoen hver måned – få har viljestyrke nok til ikke å la lønna forsvinne i forbruk.

Kjersti Grønseth

Driver bloggen forbrukerfrue.no og podkasten Forbrukerpodden.

– Du må betale deg selv først. Å spare ved å kutte litt her og litt der vil sjelden fungere, pengene til sparing bør trekkes direkte fra lønnskontoen hver måned, sier Grønseth, som selv setter av rundt 20 prosent av inntektene hver måned til sparing.

Før du kan trekke penger til sparing direkte fra lønna, bør du imidlertid få oversikt over økonomien din.

– For å vite hvilket nivå mellom sparing og forbruk du skal legge deg på, må du vite hva du bruker penger på. Vil du spare mer, må du gå gjennom forbruket ditt og se hvor du kan kutte, sier hun.

For å få kontroll på forbruket, fordeler hun og mannen inntektene på hele 14 ulike kontoer: En konto til mat, en til regninger, en til feiring og gaver, en egen bufferkonto osv.

– De ulike kontoene blir i praksis vårt budsjett, forteller hun.

GERILJASPARING: Kjersti Grønseth og mannen Paul sparer vanligvis rundt 200.000 i året. I fjor satte de inn et ekstra sparegir og fikk satt av langt mer.  Foto: Privat

Neste steg er å ta grep for å holde seg innenfor budsjettet.

– For å ta oss selv som eksempel: Vi har satt av 5000 til mat i måneden. For å få til det må vi blant annet planlegge innkjøpene godt og handle hos lavpriskjedene, forteller trebarnsmoren.

I fjor sparte hun og mannen mer enn noen gang.

– Utgangspunktet vårt var den jevne sparingen, der vi setter av rundt 20 prosent av lønna hver måned. På toppen av det satte vi inn en ekstra innsats med det vi har kalt «geriljasparing»: Vi sparte alle ekstra inntekter, både det vi fikk igjen på skatten, det vi jobbet ekstra og det vi fikk ekstra utbetalt av lønn i desember. I tillegg solgte vi begge bilene våre for å prøve oss en periode uten å eie egen bil, forteller hun.

Takket være geriljasparingen fikk familien i fjor både betalt ned begge billånene, fylt opp bufferkontoen og spart penger i aksjefond.


Fakta: Spareinspiratorene

Her er et lite utvalg av de mange privatpersonene som deler egne erfaringer og tips om økonomi på nett og sosiale medier:

  • Spareglede.no: Her skriver Anne Berit Grostad om sin vei mot et mer sparsommelig og bærekraftig liv. Hun gir også økonomitips gjennom podkasten og Instagram-kontoen Spareglede.
  • Lev-mer.com: Jenny Lund er en økonomiutdannet trebarnsmor som ønsker å formidle privatøkonomi på en enkel måte, og inspirere andre til å gjøre nødvendige forandringer.
  • Finansnerden.no: Anonym 30-åring som skriver om sin ferd mot å spare nok til å bli økonomisk uavhengig innen april 2026.
  • Hvordan_bli_rik: Marie Olaussen bestemte seg for å få kontroll på familieøkonomien, og mange følger hennes prosess på Instagram-kontoen med det forlokkende navnet hvordan_bli_rik.
  • Forbrukerfrue.no: Siviløkonom Kjersti Grønseth vil vise deg hvordan du får oversikt over familieøkonomien og tar fornuftige valg.
  • Eivindberg.no/blogg: Skriver lange og grundige innlegg om sparing og investering på en måte som skal være forståelig for folk flest.
  • Pengesnakk.no: Lise Vermelid Kristoffersen er blitt kjent som superspareren som klarer å leve på langt mindre enn en normal lønning. Hennes tips finner du både på nettside, Instagram og podkast under navnet Pengesnakk.

Eivind Berg

Blogger om privatøkonomi på siden Eivindberg.no/blogg

– Det første jeg gjør er at jeg automatiserer økonomien min. På lønningsdagen trekkes de pengene jeg vet skal til regningskonto, fellesutgifter (mat og lignende), til investeringer i aksjefond og til boliglån. Jeg betaler meg selv først før alt av forbruk. Da har jeg mindre å rutte med og venner meg til et lavere forbruk, forklarer han.

Vil du kutte i kostnader, mener han det er mest å hente på de store utgiftene.

– Ta en seriøs gjennomgang av hva du betaler i boliglånsrente, forsikringer, strøm, mat og transport. Det er mye å hente på å forhandle lavere boliglånsrente. Synes du det er vanskelig å ringe banken, finnes det nå banker som avhengig av gjeldsgrad kan gi deg veldig god rente på minutter gjennom en app, påpeker han, og nevner nykommeren Bulder Bank.

– Et kanskje kontroversielt sparetips er «buy it for life». Jeg mener oppriktig at jeg sparer penger ved å gå for kvalitet der jeg mener det er verdt det, for å så kjøpe det billigste der det er hensiktsmessig. Jeg har kjeler og kjøkkenkniver jeg kommer til å ha resten av livet, mens mesteparten av møblene i huset er brukt og kjøpt for nesten ingenting siden interiør er mindre viktig for meg, forklarer han.

Selv har han både kortsiktige og langsiktige sparemål.

– Kortsiktig sparemål akkurat nå er at jeg skal bli trebarnsfar i februar. Det er et veldig ugunstig tidspunkt med tanke på barnehageoppstart neste år. Derfor kommer jeg til å spare opp slik at jeg får «vanlig lønn» de månedene jeg skal ha ulønnet permisjon i 2021. På lang sikt sparer jeg til pensjon og egenkapital til bolig til barna i aksjefond. ⁠

MATBUDSJETT: Mat er en stor utgiftspost for de fleste familier. Eivind Berg forsøker å holde utgiftene på et nøkternt nivå.   Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Lise Vermelid Kristoffersen

Har bloggen pengesnakk.no, podkasten Pengesnakk og har nylig gitt ut bok om sparing.

– Alle burde sette opp autotrekk og spare med en gang pengene kommer inn. Mange har en strategi der de satser på å spare det som er til overs på kontoen hver måned. Da blir det fort glemt, eller kontoen er tom innen måneden er omme, sier Kristoffersen.

I fjor sparte hun 306.000 – litt mindre enn målet på 350.000.

– Fjoråret ble ikke helt som planlagt, fordi jeg sa opp jobben for å starte for meg selv og i tillegg kjøpte enebolig, forklarer hun.

SUPERSPARER: Lise Vermelid Kristoffersen sparte litt over 300.000 i fjor, takket være et svært lavt forbruk.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kristoffersen har tidligere fått mye oppmerksomhet i mediene fordi hun hadde en spareplan som tilsa at hun kunne pensjonere seg som 40-åring. Nå er jobben sagt opp mange år før det målet var nådd, og hun har allerede fått mer av det hun ønsker seg: Nemlig frihet til å kunne styre tiden som hun vil.

Kristoffersen anbefaler dem som ønsker å komme i gang med sparing i 2020, å sette seg et mål.

– Du kan for eksempel ha som mål å spare en viss sum innen jul. Da må du finne ut hvor mye du må sette av hver måned, og hvordan du kan få det til, sier hun.

Hun oppfordrer folk til å ikke avfeie sparingen selv om de ikke har høye beløp å spare.

– Ikke undervurder hvor mye småpenger blir i lengden. Sparer du 500 i måneden, kan du gange beløpet med tolv når året er omme. Noen synes mikrosparing er nyttig, altså at banken trekker for eksempel 5–10 kroner hver gang du bruker kortet, sier hun.

Baksiden ved å sette av mer penger til sparing, er selvfølgelig at du må redusere forbruket. Kristoffersen anbefaler å føre forbruksliste for å bli mer bevisst hva man bruker penger på.

– Skriv ned absolutt alt du har av utgifter i løpet av en måned. Neste steg er å vurdere om dette faktisk er noe du ønsker å bruke penger på og kutte unødvendige utgifter, sier Kristoffersen.

Hun mener dagligvarer er et typisk område der mange kan spare mye ved å planlegge bedre og bli mer bevisst på hva varene koster.

– Et annet sparetips er å kjøpe brukt. Ikke bare fordi det er billigere og bedre for miljøet, men også fordi det er litt mer tungvint. Det gjør deg mer bevisst på hva du kjøper og om du faktisk trenger det, sier hun.