Bøndene har ikke noe valg – må jobbe uansett

Mens mange arbeidstakere kobler seg av jobben noen dager i frykt for koronasmitte, har ikke bøndene noe valg: De må på jobb uansett.

TRYGGEST Å VÆRE SAMLET: Det er ei utfordring hvis bøndene og hele familien blir slått ut av sykdom. Derfor synes familen Verstad i Vassbotna at det er greit at både mor og ungene er heime akkurat nå. Fra venstre: Ragnhild Koa Verstad, Sigmund, Tommas, Jørgen og Geir Joar. Alle med etternavn Verstad.  

Nyheter

VASSBOTNA: – Så lenge vi har dyr i fjøset, har vi ikke mye valg. På en eller annen måte må vi ta oss av dem. Derfor må vi prøve så langt som mulig å unngå sykdom, sier bonde Geir Joar Verstad som plutselig har fått hele familien heime midt i uka.

For både kona Ragnhild Koa Verstad og de tre ungene Sigmund, Tommas og Jørgen er heime etter at skoler og barnehager ble stengt.

– Jeg er lærer. Da skolene ble stengt, ble vi også sendt heim. Men noen elever må på skolen for at de med samfunnskritiske jobber skal komme seg på jobb, og jeg regner med at jeg må ta noen dager med undervisning jeg også, sier Ragnhild.

Da vi møtte familien mandag formiddag, hadde de en litt tidlig lunsjpause.

– Jeg skulle egentlig vært i videokonferanse med læreren og klassen akkurat nå. Men jeg fikk fri siden vi skulle få journalist på besøk, sier eldstemann Jørgen.

FULL AKTIVITET: Tommas Verstad trives så langt med å ha heimeskole i Vassbotna. For det er litt mer å finne på på gården heime enn i skolegården.  

De har allerede fått oppgaver de skal jobbe med, og skoledagen går sin gang.

For ungene er dette med fjernundervisning noe de kjenner litt til fra før. De er mye på nett, og kjenner de fleste tekniske løsningene som nå brukes til undervisning.

– Heldigvis er det mange som står på og jobber rundt på de forskjellige skolene for at teknikken og systemene skal fungere. Tommas kommuniserer via epost og SMS, og for Jørgen går det i Messenger og læreplattformen som de bruker til vanlig, forklarer Ragnhild.

Finner løsninger

– Det som er greit med å være bonde, er at jeg kan styre arbeidsdagen min litt selv. Det gjør at for vår del har vi ikke behov for å ha ungene på skole eller i barnehage for å få det til å gå rundt, selv om Ragnhild plutselig må på jobb. Jeg kan være ilag med ungene og sørge for at de gjør det de skal på dagtid når hun er borte, og jeg kan gjøre det jeg ikke fikk gjort på dagtid når kvelden kommer. For oss er det en bedre løsning enn at ungene skal på skolen og med det ta risikoen på at de drar med seg smitte, sier han.


Synnøve Finden sikrer seg for å holde osteproduksjonen oppe:

– Det er avgjørende at bonden får levert melka si

Synnøve Finden i Namsos kjører for fullt for å sørge for nok mat i butikkene. Flere tiltak er gjort for å sikre forsyninger av ost til butikkene.


De føler seg også heldige med at de bor som de bor.

– Jeg skjønner hvor frustrerende det kan bli hvis man skal være hele familien innelåst i ei lita leilighet i en by. Her har vi i alle fall godt med plass både innendørs og utendørs, og vi skal ha veldig uflaks hvis vi blir smittet av folk rundt oss her i Vassbotna. Til det er det litt for langt mellom naboene, sier Geir Joar.

Det gjør at både voksne og barn kan holde fram med de aktivitetene de ellers ville drevet med.

– Og så er det mye å finne på når vi skal ha friminutt, sier mellomstemann Tommas.

LITT SKOGSARBEID: Ennå er kona Raghild heime, og Geir Joar Verstad kan bruke tid i tømmerskogen. Men må hun på jobb, er bonden innstilt på at han skal jobbe på gården på kveldene og være sammen med ungene på dagtid.  

Merker endring

Både Ragnhild og Geir Joar har faktisk allerede merket at flere ser viktigheten av det de driver med.

– Det virker ut fra de tilbakemeldingene vi får fra folk at de har fått øynene mer opp for det vi driver med. Og det er jo veldig trivelig, sier Ragnhild.

De håper at primærnæringene kommer mer fram i bevisstheten til folk på lengre sikt også.

– Det basale dukker opp i oss når vi må møte utfordringer som dette. Vi har omsorg og vi drar lasset sammen, sier Geir Joar.