Regjeringen dropper grunnrente:

Foreslår ny lakseskatt

En ny produksjonsavgift på laks vil gi oppdrettskommunene en halv milliard i årlige ekstrainntekter. Samtidig endres fordelingen av inntekter fra salg av nye konsesjoner.

LAKSEAVGIFT: Finansminister Jan Tore Sanner og regjeringen foreslår en produksjonsavgift som vil gi norske havbrukskommuner en halv milliard i årlige ekstrainntekter.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nyheter

Produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret foreslås innført i statsbudsjettet fra 2021. Regjeringen anslår at avgiften på 40 øre per kilo produsert fisk vil gi kommunene 500 millioner kroner i inntekter.

– Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge som bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs kysten, og regjeringen vil legge til rette med gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig er Norge et av de få stedene i verden hvor klima- og naturforholdene legger til rette for effektiv oppdrett av laks i sjøen. Derfor er det naturlig at en del av avkastningen tilfaller fellesskapet gjennom en produksjonsavgift, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Vraker grunnrente

Regjeringen foreslår at produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Havbrukskommunene og -fylkeskommunene skal i tillegg til produksjonsavgiften tilføres 25 prosent av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser. Fra årets kapasitetsjustering foreslår regjeringen at kommunesektoren tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.

LAKSEPENGER: Inntekter til havbrukskommuner og -fylkeskommuner fra salg av vekst i oppdrettsnæringen i blått. Regjeringens forslag fremover i grønt.  Foto: Regjeringen

– Det aller viktigste med denne beslutningen er at verdiskapingen kan bli igjen i lokalsamfunnene langs kysten og gi grunnlag for innovasjon, nye investeringer og flere trygge jobber i en av fremtidsnæringene her i landet. Nå får vi en modell som er basert på forslag fra havbruksnæringa selv, som sikrer forutsigbarhet for inntektene fremover for havbrukskommunene, og som også sikrer disse kommunene en andel av fremtidig vekst som følge av nye konsesjoner, sier stortingsrepresentant Elin Agdestein (H) til NT24.


Fakta: Produksjonsavgift i havbruksnæringa

Regjeringens samlede forslag:

  • Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.
  • Havbrukskommunene har siden 2017 fått en andel av inntektene ved salg av nye tillatelser og økt kapasitet i eksisterende tillatelser gjennom Havbruksfondet. Produksjonsavgiften vil omfatte også produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt gratis eller til lav pris.
  • Havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.
  • Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 tilfaller 75 prosent staten og 25 prosent kommuner og fylkeskommuner.
  • Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Regjeringen har tidligere utredet grunnrente i havbruksnæringa. Anbefalingen fra Havbruksskatteutvalget om å innføre en skattesats på 40 prosent har vært gjenstand for tung skepsis innad i næringa, og regjeringen tidligere gått langt i å signalisere at forslaget om grunnrente legges i skuffen. Med forslaget om produksjonsavgift dropper regjeringen samtidig grunnrentebeskatning.


Oppdretterne rasler med sablene etter skatteforslag

Tilleggsskatt på 40 prosent bekymrer

De lokaleide oppdrettsselskapene på Namdalskysten bidrar hvert år med 340 millioner kroner til fellesskapet. Forslaget om å innføre en ekstraskatt for havbruksnæringa vil rasere verdiskapingen i distriktene, frykter næringa.



Sjømatdagene 2020

– Det er ikke urimelig at oppdretterne bidrar til kommunene de driver i

Oppdretterne i Nærøysund åpner opp for arealavgift, på visse betingelser.


– Litt mer enn forventet

I den trønderske havbruksnæringa møtes avgiftsforslaget med betinget entusiasme.

– Vi skal først og fremst være fornøyd med at spørsmålet om grunnrente nå legges bort, sier konserndirektør Svein Gustav Sinkaberg i havbrukskonsernet SinkabergHansen.

Han er samtidig ikke overbevist om at innretningen på den foreslåtte avgiften er den beste.

– Som selskap bidrar vi gjerne, og vi har tidligere tatt til for at oppdretterne bør betale arealleie til kommunene. Jeg er ingen tilhenger av at produksjonsvolumet skal være bestemmende for hvor mye selskapene bidrar med til fellesskapet. En produksjonsavgift tar ikke hensyn til markedssituasjonen, sier Sinkaberg.

I PRINSIPPET ENIG: Konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg i SinkabergHansen AS er i prinsippet enig i at oppdretterne bør betale til kommunene, men han er ikke helt komfortabel med innretningen av den nye avgiften.   Foto: Eystein Fiskum Hansvik

Roald Dolmen, leder for strategi og forretningsutvikling i NTS ASA, er ikke overrasket over avgiftsforslaget fra regjeringen.

– Det var forventet, men satsen på 40 øre kiloet ligger noe over det som var forventet. Samtidig er jeg veldig glad for at dette er en avgift som går direkte til oppdrettskommunene, understreker Dolmen.

Både Dolmen og Sinkaberg mener at det er betenkelig å øke avgiftstrykket samtidig som næringslivet opplever det mest alvorlige økonomiske tilbakeslaget i etterkrigstida.

– Det er ingen tvil om at koronakrisen rammer havbruksnæringa. Etterspørselen og prisene er mye lavere enn normalt, og ei avgift vil selvsagt øke produksjonskostnaden, sier Sinkaberg.

Hellesø: – Regjeringen har lyttet

I Nærøysund er ordfører Amund Hellesø fornøyd at kommunen er sikret stabile havbruks-inntekter i årene som kommer.

– Det er flott at regjeringen har lyttet til innspillene og anerkjenner kommunenes rolle som tilrettelegger av sjøalmenningen. Samtidig er jeg litt betenkt over at kommunenes andel av havbruksfondet reduseres. Det gjør det litt vanskelig å si noe om den økonomiske helheten i forslaget, sier Hellesø.


Produksjonsavgift:

SV spår fiskesmell for regjeringen

Regjeringen vil sikre seg en langt større andel av inntektene til Havbruksfondet. Men det vil de neppe få flertall for i Stortinget, spår SV.

Sjømatdagene 2020

Rykende uenige om arealavgift for oppdretterne

Etter å ha kjempet mot, er deler av havbruksnæringa nå på gli i spørsmålet om ekstrabeskatning. Men ikke alle er enige i forslaget om arealavgift.


OPPDRETTEREN OG ORDFØREREN: Konsernsjef Svein Gustav Sinkaberg (til venstre) og Nærøysund-ordfører Amund Hellesø.   Foto: Bastian Øien Alstad

Som ordfører i en av landets største havbrukskommuner har han vært vitne til en eventyrlig vekst i både verdiskaping og sysselsetting de siste årene.

– Veksten har kommet så fort. Det har gitt oss utfordringer med både planlegging, tjenesteproduksjon og ny infrastruktur. Nye inntekter til kommunen gjør det mulig for oss å planlegge og tilrettelegge på en måte som kommer både oppdretterne og resten av samfunnet til gode, avslutter Hellesø.