Restaurerte Fæby gård med kjærlighet

Fæby gård i Verdal er nå restaurert av to ildsjeler. De skal forvalte en av de mest fascinerende gårdshistoriene i fylket.
Nyheter

VERDAL: Det var langt ifra noen selvfølge at Jørund Halvdan Eggen (36) skulle overta farsgården på Fæby i desember 2013. Han og kona Silje Lyngstad Eggen (30) hadde mange samtaler før de bestemte seg. I tillegg til at gårdsdrift er en livsstil, visste ekteparet at å overta gården forutsatte en god del restaureringsarbeid, som igjen betød mye planlegging og papirarbeid. Årsaken er at Fæby gård ikke bare er fysisk verneverdig, men også har en av de mest unike gårdshistoriene i Trøndelag. Til sammen betød dette at det måtte tas hensyn til antikvariske verdier, men det betød også at paret kunne søke om støtte til å ivareta disse verdiene.


Stort engasjement

Hverken Silje eller Jørund benekter at jobben de sto foran forutsatte brennende hjerter og stort engasjement. På den ene siden måtte trønderlåna på 7,5 ganger 35 meter i to etasjer tilfredsstille moderne krav som en familie i dag forutsetter for å kunne fungere. På den andre siden måtte behovet for funksjonalitet kombineres med at gårdens egenart måtte tas vare på.


Catering gjorde at Hákon kunne droppe permittering

Fæby Bryggeri har funnet en inntektskilde som gjør at de kan holde koken.


Jørund og Silje forteller at det var en gradvis prosess over flere år, som endte med at de til slutt ble enige om at de skulle overta.

– For min del betydde det mye at gården har vært i slekta siden 1843, og jeg så på det som ærefullt å føre tradisjonen videre. I tillegg hadde jeg en voksende interesse for gårdsdrift. Likevel var jeg avhengig av at også Silje gikk hundre prosent inn for dette og at det ble et felles prosjekt, sier Jørund Eggen.

– Vi tenkte også på ungene, at det må være godt å kunne vokse opp på gård. Dessuten er det gode muligheter for kreative ideer framover, sier Silje, som gikk gravid med Heine under store deler av oppussingen.

Sjette generasjon Eggen

Duoen flyttet inn knapt to uker før fødselen. Heine er nå sju uker. Eldstedatteren Oda er to år.

Både Jørund og Silje er i arbeid, samtidig som de driver potetproduksjon på gården.

– Vi leier også ut jord til både korn og gulrot, sier Jørund, som fra nyttår har vært arbeidende styreformann i byggefirmaet Kvernmo AS.

Jørund er sjette generasjon Eggen som driver Fæby går – en gård som har en historie i hvert fall tilbake til 1200-tallet. Gården kom inn i Eggen-slekta i 1843 da Jørunds tippoldefar Ole Gundersen Eggen fra Skogn kjøpte den ærverdige Fæby-eiendommen, som er plassert nesten midt i hjertet av dagens Verdal sentrum. I 1876 overtok Martin Eggen gården. Han førte den videre til neste ledd, som var Gustav Sofus Eggen. Sistnevnte overtok odelsgården i 1913.

Gårdsbestyrer på Rostad

Gustav Sofus Eggens inntreden førte med seg to ting som skulle sette sine spor i Fæby-sagaen. I 1912 var odelskaren på Fæby 38 år og ansett som meget dyktig. Så dyktig at han ble ansatt som gårdsbestyrer på Rostad gård på Inderøy, rundt et par mil fra Fæby. Rostad var en staselig gård som var eid av selveste Ole Richter, som 25 år tidligere, sommeren 1888, skjøt seg gjennom hodet mens han var statsminister i Stockholm.

Sofus kone het Ellen Sakshaug. Hun arbeidet som kjøkkenansvarlig på Rostad. Hun var allerede tuberkuløs da hun og Sofus giftet seg i 1906. Tuberkulose er smittsomt og mange unngikk derfor tuberkuløse. Det ble derfor en stor snakkis da den flotte odelsgutten Gustav Sofus giftet seg med tuberkuløse Ellen. Det vitnet om stor kjærlighet.

Gustav Sofus ble enkemann i 1911 og hadde ingen barn. Dermed var det nevøen Halvdan Eggen som overtok Fæby gård. Han er Jørunds farfar.

Senere overtok Kjell Eggen gården. Han drev gården fram til Jørund og Silje Lyngstad Eggen overtok i desember 2013. I dag er det potetproduksjon som drives på Fæby, samt at deler av jorda leies ut for korn og gulrotdyrking som vekstskifte for potet.

Dramatisk kjærlighetshistorie

Det er gjennom Gustav Sofus at Fæby gård trekkes inn i en av de mest fascinerende og dramatiske kjærlighetshistoriene i nyere norsk politisk historie. Den inneholder alt fra storpolitikk til svik, selvmord og bunnløs kjærlighet.

Det hele toppet seg da statsminister Ole Richter som tidligere nevnt skjøt seg i Stockholm sommeren 1888. Dramaets slagmark var unionsstriden. På scenen finner vi aktører som Bjørnstjerne Bjørnson, Kong Oscar II, statsminister Johan Sverdrup og ikke minst den svensk-norske 24 år gamle Ebba Astrup.

Da hun i 1918 giftet seg med Gustav Sofus Eggen var hun 55 år gammel. Gustav Sofus var elleve år yngre. Fra 1918 og fram til sin død i 1944 var Ebba bondekone på Fæby gård. Men hennes hjerte var på Rostad gård, der Ole Richter ligger begravet sammen med sin kone, og med Ebba Astrups urne diskret plassert over mausoleet.

Sommeren 1888 var Ebba 24 år. I all hemmelighet ble hun forlovet med den da 59 år gamle Ole Richter. Forlovelsen skjedde i mars 1888, tre måneder før Richter skjøt seg. Da Richter ble utnevnt som norsk statsminister nesten fire år tidligere, i 1884, var han gift med Charlotte Wakeford Attre. Hun døde noen måneder etter innsettelsen.

Tapet av hustruen sendte den følsomme Richter inn i en dyp depresjon. Ebba var hans venn og trøst. Det utviklet seg til kjærlighet, som for Ebba varte livet ut.

Treffes på Stiklestad

Året er 2005 og det blåses støv av gamle historier knyttet til unionsoppløsningen. En av historiene som vekkes til livet er Richters selvmord og kjærlighetshistorien til husfrua på Fæby gård. Hverken Jørund eller Silje er klar over denne fornyede interessen da deres øyne møttes for første gang på scenen på Stiklestad denne sommeren. Silje er 20 år og Jørund 26 år. De blir fort et par og reiser sammen for studier og jobb i Oslo og Kristiansand. De ender opp i Nederland, der Silje utdanner seg til fysioterapeut, mens Jørund tar en mastergrad i Business og Administration.

Hovedhus fra 1811

Hovedhuset på Fæby gård ble reist i 1811. På 1920-tallet fikk Ebba lagt nytt tak med altaskifer. I 1973 var Trønder-Avisa på besøk og lagde reportasje med datidens eiere, Gunhild og Halvdan Eggen. De var da ferdige med en omfattende restaurering av trønderlåna, fra kjeller til loft. Også den gang skulle moderne behov kombineres med bygningens gamle stil. Med hjelp av Bøndenes Bygningskontor startet restaureringen etter våronna i 1966. Først til påske året etter kunne Gunhild og Halvdan flytte inn igjen. Under byggeperioden bodde familien på to voksne og fem barn i ett rom i uthuset.

– Jeg synes til og med vi hadde det litt koselig, sa fru Eggen til journalisten.

Det som ikke ble restaurert i 1973 var taket, som da var ganske nytt. For Jørund og Silje har taket vært det største løftet i forbindelse med deres restaurering.

Synlige tømmervegger

I 1973 ble det gjort få endringer med rominndelingen. Jørund og Silje har fulgt samme linje. Tømmeret i veggen ble i 1973 tatt vare på. Jørund og Silje har sørget for at tømmeret i dag er fullt synlig flere steder i andre etasje. De har også fått fram originale gulv. Innvendig har de brukt smalt panel. Utvendig er alle ytterveggene bordkledd.

Det største løftet har nok vært taket, som er totalrenovert. Taket alene har kostet rundt halvannen millioner kroner. Duoen har fått støtte fra Norsk kulturminnefond og Stiftelsen Uni med til sammen 600.000 kroner. Hver eneste skifertakstein er tatt ned og vasket, noe Silje og Jørund ikke hadde fått til uten hjelp. Mye av restaureringen er gjennomført av profesjonelle håndverkere, samt dugnadshjelp fra familie og venner.

– Vi er kjempefornøyde med resultatet og har lagt et grunnlag for neste generasjon som burde være bra, sier ekteparet.

Det som gjenstår er et par gjesterom i andre etasje, utvendig arbeid med å få på plass igjen portalen, samt skiferplatten på forsiden av trønderlåna.

Ole Richter og Ebba

Historien om Ebba og Ole Richter begynner med svik. Foranledningen var at Bjørnstjerne Bjørnson sviktet sin venn Ole Richter ved å bruke et fortrolig brev som Ole Richter skrev til Bjørnson. I brevet mente Bjørnson å kunne bevise at statsminister Johan Sverdrup ikke snakket sant da han hevdet at han ikke var kjent med et omstridt punkt i den såkalte "15. mai-protokollen" der Sverdrups regjering hadde akseptert at den svenske utenriksministeren også skulle representere Norge i utlandet.

For Ole Richter fikk dette fatale konsekvenser. 27. mai fikk Richter beskjed av den svenske kronprinsen om å søke avskjed. To dager senere gjorde han et forsøk på å henge seg, men ble reddet av tjeneren som kutter tauet. På formiddag 15. juni 1888 satt Richters yngre søster Julie og ventet på at Ole Richter skulle komme ned til frokost. De bodde fortsatt på Ministerhotellet i Stockholm. Ved nitiden gikk hun opp på arbeidsrommet hans og fant ham i en pøl av blod. Han hadde skutt seg gjennom hodet.

Dette er i korte trekk utgangspunktet da Ebba Astrup, som befant seg på Møre, fikk vite at hennes forlovede, som hun snart skulle giftet seg med, hadde tatt livet sitt. Senere skulle Ebba ha sagt at dersom hun hadde vært i Stockholm ville ikke Richter tatt livet sitt.

Nesten 14 dager etter selvmordet ankom liket med Ole Richter til heimgården Rostad i Inderøy. Han ble gravlagt med rundt 1.500 mennesker til stede, men ingen fra det offentlige Norge. Selv biskopen frarådet den lokale presten å tale i begravelsen, noe presten ikke fulgte.

24 år gamle Ebba trosset sine foreldre og overvar begravelsen på Rostad, men på avstand. Det var første gang «Mor Rostad» var på Richters hjemgård. Fram til Ebba flyttet med Gustav Sofus til Fæby i 1918 levde og åndet hun for Rostad og institusjonen. Av og til kastet hun sorgfulle blikk mot mausoleet, der Richter og hans kone ligger begravd.

Dramatisk historie

Richters selvmord vakte voldsomt oppsikt. De involverte partene endte etter hvert opp med en slags skyldfordeling. Regjeringssjef Johan Sverdrup kunne naturligvis ikke leve med en statsminister i Stockholm han ikke lenger hadde tillit til etter at Bjørnson hadde skadet ham politisk med Richters fortrolige brev.

Senere skulle det vise seg at Bjørnson i Richters brev ikke hadde grunnlag for å slå fast at Sverdrup hadde snakket usant. Dette visste Richter da han skjøt seg.

Det er også tegn som tyder på at Ole Richter muligens hadde en altfor følsom kunstnersjel til å inneha en så utsatt posisjon som å være norsk statsminister i Stockholm. Særlig med tanke på at det politiske Norge mot slutten av 1880-tallet hadde ett mål: Ut av unionen så fort som mulig, og med alle midler!

Ti år etter selvmordet hadde Bjørnson skrevet ferdig et stykke basert på Ole Richters tragiske skjebne. Stykket heter «Paul Lange og Tora Parsberg» og det rev opp gamle sår. I de dager falt også Ebbas far, Hans Rasmus Astrup, om på gaten i Kristiania og døde. Ebba hadde det tøft, den 5. november skrev hun til Bjørnson:

«Jeg har ikke læst deres bog, men aviserne bringer referater som sårer dybt. De bringer Deres pæn til en grusom gjerning – mer grusom end Luccheni sin dolk. For 10 år siden havde De en venn og Deres ord traf ham som gift i aabent saar. De mente kanskje ikke å treffe saa dybt – saa hårdt og det har ofte gjort mig ondt for Dem. En vil De nu ikke lade graven beholde sin fred og de æres- og kjærlighedskrandse hans venner skjænker hans minde, la dem ligge – de gjör dog ingen ondt. Eller mener de kanskje at bringe ham vennegave i Deres bog, Tror De han vilde takke for den? Jeg vil prøve å dømme mildt og rolig men jeg synes at jorden sorg nok at lave kunstverker af, om De ikke også bruker den som endnu er blødende og varm. Vil De ikke lade os, hans nærmeste slægt og venner, faa tid at dø för de bringer denne – den 15de juni – dødsklokke op paa scenen. Jeg ber om dette. Og den døde har kanskje endnu mange venner som føler at dette er en rimelig bøn».

Brevet viser at sårene fortsatt er ferske og blødende hos Ebba. Hun tilga aldri Bjørnson og nektet å bruke frimerkene med bilde av vår nasjonsbyggeren.

Gustav Sofus

Gustav Sofus store kjærlighet var hans første kone Ellen. Ebbas store kjærlighet var Ole Richter. Da Ebba 55 år gammel følte hun ikke lenger kunne anses som kvinne i kjødelig betydning, valgte hun ut dyktige og sindige Gustav Sofus til ektemann. De to inngikk en oppsiktsvekkende avtale: Gustav Sofus ville gravlegges med sin kone, samtidig som Ebba fikk ektemannen til å love og sørge for at urnen hennes fikk en plass på Rostad, nær mausoleet der hennes elskede Richter lå. Gustav Sofus var elleve år yngre enn Ebba.

Ebba døde 81 år gammel 13. oktober 1944. Jørund forteller at urnen blir stående på mørkeloftet på Fæby til 1946. Men så på våren i 1946 bestemte Gustav Sofus seg for å gjennomføre løftet til Ebba.

Sammen med nevøen Halvdan og historikeren Oddvar Grønnli dro de i nattens mulm og mørke til Rostad gård med urnen.

De satte spaden i gravhaugen over Mausoleet. Noe løsnet fra urneveggen og falt ut i det urna skulle i jorda. Det var Ebbas brosje, som viste seg å ha innstøpt kulen som tok Richters liv.

Hele livet hadde hun båret denne ved hjertet.

De plukket opp brosjen og la den opp på urnen. Så fylte de igjen. Og Fæby gård kunne avslutte sin del av et av 1800-tallets mest dramatiske kjærlighetshistorier.

Nå er Fæby gård restaurert og klar for nye århundrer. Kanskje blir de ikke fullt så dramatiske som de siste hundre år? Og det fortelles at Ebba går igjen i veggen – også på Fæby.

(kilder til historien om Ebba Astrup og Ole Richter: Rostads venner, Regjeringen.no, Norsk Biografisk leksikon, Vi menn-reportasje fra januar 2012, "En kjærlighetshistorie" av O. Henrik Akeleye Braastad.)


Denne saken sto først på Trykk i Trønder-Avisa i januar 2016.