Frykter for framtida til 1.100 gårdsbruk som følge av Klimakur 2030

1.100 færre fjøs i Trøndelag kan bli resultatet hvis regjeringa følger opp Klimakur 2030-rapporten i den kommende klimameldinga. Det er veldig dramatisk, mener bondelagsleder Kari Åker.

Blir radert ut: Leder Kari Åker i Trøndelag Bondelag frykter at fjellandbruket blir radert ut hvis tiltakene i Klimakur 2030 blir regjeringas politikk.  Foto: Svein Helge Falstad

Nyheter

– Styrken vår i dag er at vi har et landbruk over hele Trøndelag, fra fjell til kyst. Skal Klimakur-rapporten følges opp betyr det at noen fjellbygder vil legges brakk og fjellandbruket vil raderes bort, sier Åker.

Overrasket bondelagsleder

Åker legger ikke skjul på at hun er overrasket over at det spesielt er sau og ammekyr som skal være løsningen på klimautfordringene. Ifølge en fersk rapport fra AgriAnalyse vil følgene av Klimakur-rapporten som den ligger i dag være 300 færre sauefjøs i Trøndelag i 2030, i forhold til antallet i 2018, rundt 700 færre ammekufjøs og 100 færre grisefjøs.


Ensidig fokus på kjøtt og kjøttforbruk irriterer Lokalmat Midt:

– Ikke skyld på Dagros

– Ensidig fokus på kjøtt og kjøttforbruket her i landet er feil og skummelt, mener Bjørg Elisabeth Tronstad som er leder for Kompetansenettverket Lokalmat Midt.


Dette kommer i tillegg til en forventet nedgang på 200 sauebruk i løpet av de neste ti årene.

– Landbruket har sin egen klimaplan som vi har signert og overlevert regjeringen. Den forteller hvordan vi skal gjøre tiltak for å redusere klimautslippene. det er andre tiltak enn de som foreslås i rapporten. Jeg er overrasket over at det er sau og ammekyr som skal bort for å redusere klimautslippene. Det er en for enkel løsning fra utvalgets side, mener Åker.


Regjeringen vil gi unntak for koronaregler for utenlandske arbeidere i landbruket

Regjeringen letter på grensekontrollen slik at utenlandske sesongarbeidere lettere kan bidra i norsk landbruk, melder TV 2.


Klimakur 2030 har nå vært ute på høring, og skal ende opp med en klimaplan fra regjeringa til høsten.

– Det vil få veldig store konsekvenser for Trøndelag, hvis de velger å gå videre med forslaget om å redusere norsk matproduksjon gjennom kutt i antall sau og kyr, sier Åker, og peker på at den pågående koronakrisa viser hvor viktig det er med en trygg nasjonal matproduksjon.

– Krisen vi er inne i viser hvor viktig det er for matsikkerheten vår. Jeg håper og tror at de to siste månedene har åpnet øynene hos mange for det. Vi produserer godt kjøtt basert på god agronomi og god dyrevelferd, sier Åker, og trekker fram Oppdal som et godt eksempel på nettopp det.

– I Oppdal vil antall sauefjøs reduseres fra 120 i dag til 75 i 2030 hvis Klimakur 2030 følges opp. Disse dyra bidrar til landskapspleie som opprettholder biologisk mangfold og binding av karbon i jorda. Både sau og ammekyr gir oss mulighet til å utnytte ressurser som ellers ikke er egnet til annen matproduksjon, som korn og grønnsaker, sier Åker.

Merkelig

Klimaansvarlig i styret i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo mener det vil være merkelig hvis regjeringa legger føringer for redusert matproduksjon i den varslede klimameldinga.

– Vi har nylig signert en klimaavtale som forplikter oss til å opprettholde nettopp matproduksjonen. Vi har forpliktet oss til å bidra til å redusere klimagassutslippene tilsvarende fire til seks tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, sier Kimo, som nå forventer at trøndelagsbenken på Stortinget avklarer om de er på lag med norsk landbruk- og matproduksjon eller ikke.

– Det er på tide at partiene avklarer hvor de står, sier han.

Ikke regjeringas politikk

Guro Angell Gimse, som er landbrukspolitisk talsperson i regjeringspartiet Høyre sier at Klimakur 2030 ikke er regjeringas politikk, men en beskrivelse av ulike scenarioer for kutt og virkningene av disse.

– Ett av scenarioene er en analyse av hva slags virkning man vil få på klimautslipp dersom man kutter ned på produksjonen av rødt kjøtt. Det er et tiltak jeg ikke går for, etter som nedsiden er så stor. Vi vil få en reduksjon på over 6.000 årsverk, antall ammekyr vil reduseres med 70 prosent og vi vil få gjengroing av kulturlandskapet, sier Gimse, og legger til at de negative konsekvensene i distriktene vil være store hvis forslaget følges opp.

– Matberedskapen vil lide, og det vil ha negative konsekvenser for utnyttelse av arealer i distriktene. Vi harv et mye bedre alternativ i bøndenes eget alternativ som har som mål å kutte fem millioner tonn CO2-ekvivalenter. landbruket er svært framoverlendt, og er den første næringa som har inngått en forpliktende avtale om klimakutt med regjeringa, sier Gimse.