Neste år kan denne biodronen være en medhjelper i våronna

Atilla Haugen har opprettet nytt droneselskap som kan gjødsle, sprøyte og så fra lufta.

DRONEINTERESSERT: For få år siden var droner bare leketøy, forteller Atilla Haugen. Som første i Norge kan hans droner nå spre plantevernmidler fra lufta.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Nyheter

STEINKJER: – Jeg er glad i å være innovativ og først ute med ting, sier daglig leder Atilla Haugen.

Steinkjermannen har vært duppedingselsker så lenge han kan huske. Da han fikk øynene opp for droner, måtte han bare lære mer og enda mer. Neste år håper han å ha Trøndelags første biodrone klar for oppdrag.

– Jeg lanserte Biodrone AS i starten av året og har nå fått nødvendig finansiering på plass for å kunne starte innkjøp og skolering. Vi er det første selskapet i Norge som er godkjent for denne typen utstyr ifølge Luftfartstilsynet, sier Haugen.

I ÅKEREN: Atilla Haugen gleder seg til å se hva hans nye biodrone kan klare å få til i landbruket.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Sprøyter, gjødsler og sår

Biodronen kan løfte inntil 15 kilo med plantevernmidler, gjødsel eller frø. Den kan sprøyte minst 60 dekar i timen i skogen og rekke over 30 dekar per flyvning når den er fullastet med frø.

– Arealdekning varierer med blandingsforhold og type jobb. Den skal ikke erstatte åkersprøyta, men være et tilgjengelig verktøy for de som driver presisjonslandbruk uten marktrykk og kjørespor. Spesielt skognæringen har vist interesse med tanke på sprøyting av hogstfelt før planting. I tillegg er den egnet for radkulturer, og der er jeg ute etter pilotkunder for å teste ulik bruk og høste erfaringer, sier Haugen.

Han forteller at med flyet kan de kartlegge opp til 7000 dekar om dagen, og er operativ med multispectral sensor som tar bilder i en bølgelengde som øyet og vanlige kameraer ikke ser.

PRESISJONSLANDBRUK: Atilla Haugen har opprettet Biodrone AS og har bestilt seg en stor drone fra Kina som både kan gjødsle, så og sprøyte. Dronen har ikke kommet ennå, men ligner på modellen på skjermen.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Dispans fra Mattilsynet

Biodrone er et spinnoff-selskap av Airsens. Atilla Haugen er RO3-operatør og har nå fått dispensasjon av Mattilsynet til spredning av plantevernmiddel fra lufta som foreløpig den første og eneste i landet. Haugen forteller at det var en lang veg å gå, siden dagens lovverket gjaldt helikopter.

– Teknologien hang litt etter, presisjonssprøyting fra drone er noe annet enn dropp fra et helikopter.

– Spennende og fremtidsrettet

Nibio og stasjonsleder i Steinkjer, Lars Bendik Austmo synes det er en spennende satsing.

– Det er friskt og riktig å satse nå. Vi vil nok se at denne typen teknologi vil bli mer og mer brukt i presisjons-skogbruk og landbruk i fremtiden, sier Austmo.

Han forteller at det er spådd at ny teknologi og digitalisering vil gjøre seg spesielt gjeldene innen primærnæringene og bioøkonomien, ikke minst opp mot spørsmål omkring klima og miljø.

– Vi følger med alle som starter opp næring på dette. Nibio innehar mye kompetanse på dette området gjennom vårt senter for presisjonslandbruk på Apelsvoll. Det er interessant å se på utviklingen av drone- og sensorteknologi i symbiose mellom forskning og næringsliv, dette er et viktig forskningsområde for Nibio. Drone- og sensorteknologi vil mest sannsynlig bli et vesentlig element innenfor jordbruk i framtida, innen blant annet overvåking, kartlegging og planlegging av drift. Sensorteknologi står for mange nye muligheter og forskningsområder, mener Austmo.

Fremoverlente bønder

Truls Hansen som er rådgiver i presisjonslandbruk for Norsk Landbruksrådgivning (NLR) er interessert i utprøvning av produktet.

– Vi jobber med å se på ny teknologibruk i landbruket og rådfører bønder i hvilke muligheter som finnes. Ved droneteknologi kan man sprøyte enkeltareal ved behov eller slå ned stedspesifikke soppangrep eller drive ugressbekjempelse. Dette er kjempeinteressant og det ligger store muligheter her, sier Hansen.

Hans oppfattelse er at trønderske bønder i utgangspunktet er fremoverlent når det gjelder bruk av ny teknologi.

– Blant annet brukes nitrogensensorer allerede i dag. For fem år siden så man teknologien på messer i utlandet, nå brukes den i åkeren på Innherred. Flere og flere tar ibruk den teknologien som finnes. Den er kostbar ennå, men det er interesse for det, forteller Hansen.

Han tror at ved mer tilgjengelighet og kunnskap vil flere ta det i bruk.

– Bønder biter ikke på noe de ikke ser er økonomisk lønnsomt. Vi er positive til å være med på reisen sammen med Biodrone og finne nisjen som er nyttig for våre medlemmer.

Dronemannen

I flere år har Atilla Haugen drevet dronefirma og de siste årene i Airsens med kontor på Steinkjer. Da han startet var det ikke mange som hadde tro på at det lå en næring i droneflyvning, men de siste årene har det skjedd store endringer i markedet.

– I 2017 var holdningen at droner var bare tull og leketøy, men jeg har vært på hugget og solgt det inn som et godt verktøy. Nå tre år senere er det hallelujastemning rundt hva droner kan spare mennesker for. Bruinspeksjon for eksempel, eller måling av areal fotogrammetri (3D-modeller og oppmåling) og utvendige inspeksjoner av bygg. En godkjent drone har plutselig blitt et godt arbeidsverktøy, sier Haugen.

Pilotdrøm

Han har bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen og har bestandig hatt lyst til å bli pilot.

– Dette var det nærmeste jeg kom på grunn av manglende syn, hørsel og noen centimeter på strømpelesten, ler Haugen og viser frem et av «flyene» til Airsens og forteller at et lignende er bestilt for det nye selskapet.

– Jeg er glad i å selge og tjene penger og så har det bare ballet på seg. Dette er veldig artig å holde på med og noe jeg er engasjert i. Det er også noe jeg krever av mine ansatte; at de er interessert i faget. Det skal ikke bare være en jobb, sier Haugen.

Bredt samarbeid

Haugen samarbeider med flere interessenter når det gjelder forskning og utvikling, jordbruk og skogbruk. På grunn av korona ble plantevernkurset utsatt. Haugen har fått satt opp et eget digitalt kurs og er på utkikk etter flere som ønsker å gjennomføre grunnkurs slik at han kan få kommet i gang med testing allerede denne sesongen.

– Jeg er heller ikke fremmed for å høre fra interesserte investorer, sier Haugen.

Biodrone AS har mottatt 700.000 kroner fra Innovasjon Norge i kommersialiseringstilskudd, samt 250.000 kroner fra Sparebank 1 SMN i sparebankstipendet.

Samarbeidspartnere er Airsens, Allskog, Nibio og Mære landbruksskole, i tillegg til et bredt bedriftsnettverk i landbruket i Trøndelag som blant annet Norsk Landbruksrådgivning, Agro IT, Hatlinghus Skog, Auto Agri, samt T:lab, Mattilsynet, Luftfartstilsynet og UAS Norway.