Havbruks-ordførererne puster lettet ut etter forlik

Lakse-forliket mellom regjeringen og Frp sikrer havbrukskommunene Leka, Nærøysund, Namsos og Flatanger rundt 150 millioner kroner i inntekter.

FÅR MER: Forliket mellom regjeringen og Frp berger inntektsgrunnlaget i havbrukskommunene de neste årene. For Nærøysund-ordfører Amund Hellesø (til høyre) og varaordfører Terje Settenøy betyr enigheten at kommunen kan se fram til et innskudd på om lag 90 millioner kroner i 2020.  Foto: Eystein Fiskum Hansvik

Nyheter

FLATANGER/LEKA/NÆRØYSUND/NAMSOS: – Det er veldig bra at vi får en større andel av salgsinntektene i år. Det skulle også bare mangle, for det er fortsatt kommunene som legger til rette for havbruksnæringa.

Slik oppsummerer Flatanger-ordfører Olav Jørgen Bjørkås det endelige utfallet etter striden om kommunenes andel av utbetalingene fra Havbruksfondet. 12. mai la regjeringen fram et forslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB) med en ny fordelingsnøkkel som fikk både kystordførere og opposisjonen på stortinget til å reagere kraftig.


Senterpartiet: Trønderske kystkommuner taper 360 millioner kroner med regjeringens skatteforslag

Regjeringen foreslår å redusere kommunenes andel av inntektene fra havbruksfondet. Geir Pollestad (Sp) kaller forslaget for et ran av norske kystkommuner.

Trønderske kystkommuner taper 360 millioner kroner med regjeringens skatteforslag, hevder Sp

Agdestein: – Pollestad ser ut til å glemme at alternativet var grunnrente

Elin Agdestein (H) avviser kritikken etter at Senterpartiets beskyldninger om ran av havbrukskommunene.


I forrige uke offentliggjorde regjeringen og Frp forliket som sikrer stortingsflertall for RNB. Forliket innebærer en oppjustering av kommunenes havbruksinntekter sammenlignet med opprinnelig forslag. Stortinget behandler saken i dag, fredag.


Fakta: Forlik om lakseinntekter

Etter torsdagens forlik mellom regjeringspartiene og Frp er det klart at norske kystkommuner får økte havbruksinntekter i 2020, sammenlignet med det regjeringens opprinnelige forslag til RNB. Det foreslåtte overføringen på én milliard for inneværende år økes til 2,25 milliarder, og suppleres av ytterligere én milliard i 2021.

I praksis betyr det tilnærmet samme beløp i gjennomsnitt pr år som gjennomsnittet for 2018-2019.

Forliket betyr også at fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet endres fra 2022. I det opprinnelige forslaget gikk regjeringen inn for at midlene skulle fordeles med 75 prosent til staten og 25 prosent til kommunene. I forliket endres dette til 60/40. Fra samme år innføres det en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. Avgiften overføres som frie inntekter til havbrukskommunene.

Gitt at slike salg annet hvert år gir totalt proveny på 5 milliarder, så vil det sammen med en produksjonsavgift på 40 øre, gi tilnærmet samme gjennomsnitt som for 2018-2019 og 2020-2021.


– Det er svært vanskelig å gi en eksakt beregning på utbetalingene, ettersom både auksjonspris, volum og andre variabler påvirker det endelige resultatet for kommunene. Med alle mulige forbehold kan jeg se for meg kommunale inntekter på rundt 30 millioner kroner med rammene som er skissert i forliket, sier Bjørkås.

Grønt for vekst, rødt for investeringer

– Med disse forslagene, som vil få flertall kommende fredag, så er det uansett en klar forbedring i forhold til regjeringens forslag i RNB. Det er dog dårligere for 2020 og 2021 enn det AP og SP foreslår, og det er for 2022-2030 dårligere enn vårt krav om minimum 50% av totalt proveny, uttaler Hitra-ordfører og styreleder i Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK) Ole L. Haugen i en pressemelding.

I Flatanger kommer pengene uansett godt med. Sammen med de andre kystkommunene på Trøndelagskysten ligger kommunen i grønn sone for oppdrettsvekst, noe som sannsynligvis vil føre til mer aktivitet både på sjøen og på land.


Grønt lys for trøndersk oppdretts-vekst

Trøndelag fargelegges grønt etter at Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.


Kommunen har allerede investert et tresifret millionbeløp i helse, omsorg og oppvekst. I årene som kommer står de kommunale investeringene i kø.

– Kommunen har store og ugjorte oppgaver innen bredbånd, mobildekning og annen infrastruktur. Samtidig befinner vi oss i «rød sone» når det kommer til økonomien. Vi er helt nødt til å være frampå, for det handler om å skape gode og trygge rammer for bosetting og næringsutvikling i årene som kommer, understreker Bjørkås.

ORDFØRER: Olav Jørgen Bjørkås er ordfører i Flatanger.  Foto: Bjørn Tore Ness

I Leka anslår kommunedirektør Oddvar Aardahl at forliket vil gi kommunen rundt 15 millioner kroner i inntekter i 2020.

– Det er mye penger i en liten kommune. Leka står midt i en krevende omstilling for å få en bærekraftig kommuneøkonomi. Samtidig står vi overfor store investeringsoppgaver. Pengene kommer godt med, sier Aardahl.

Etter sammenslåingen med Fosnes og Lund-kretsen (Nærøy) har også Namsos blitt en betydelig havbrukskommune. Kommunen jobber med en beregning av inntektsgrunnlaget, men inntekts-estimatet er foreløpig ikke klart.

– Det blir spennende, for dette er viktige inntekter i en kommuneøkonomi, sier kommunalsjef Erik Fossland Lænd.

NT24s beregning, basert på tall fra tidligere utbetalinger, viser at Namsos kommune sannsynligvis kan se fram til havbruksinntekter på mellom 10 og 20 millioner kroner.

– Vanskelig å se at det kunne ha blitt noe bedre

For Nærøysund kommune innebærer kompromisset at havbruksinntektene i 2020 øker fra omlag 40 millioner med regjeringens opprinnelige forslag, til 90 millioner kroner, ifølge beregninger fra kommunen.


Forlik om havbruksmillioner

Over en milliard kroner mer til havbrukskommunene

Nærøysund kommune kan få mer enn dobbelt så mange havbruksmillioner i 2020 enn det som var foreslått. Slik vararordfører og landsstyremedlem i Frp, Terje Settenøy legger fram forliket er det snakk om en økning fra 40 til 90 millioner kroner.


– Jeg er veldig glad for at kommunene får økt sin andel i år. Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor regjeringen har behov for å endre innretningen og andelen. Det er tydelig at Finansdepartementet trekker i trådene og vil ha pengene, hevder Nærøysund-ordfører Amund Hellesø (Ap).

Varaordfører Terje Settenøy (Frp) understreker at alternativet til et nytt inntektsregime var ei statlig grunnrente.

– Jeg er veldig glad for at kyst-Frp nådde fram med denne saken sentralt i partiet. Ut fra de gjeldende forutsetningene har jeg vanskelig for å se at det kunne ha blitt noe bedre, sier Settenøy.

Både ordfører og varaordfører ønsker seg imidlertid økt kommunal og fylkeskommunal andel fra 2022. Det krever også NFKK i en felles høringsuttalelse fra oppdrettskommunene og Sjømat Norge.

– Vi hadde håpet på ytterligere forbedringer, og henstiller fortsatt Stortinget om å vektlegge det felles innspillet som er fremmet fra NFKK sammen med Sjømat Norge. Og vi håper Stortinget i utformingen av produksjonsavgiften, bidrar til å sikre at vi oppnår mer forutsigbarhet og stabilitet for kommunene og fylkene for årene etter 2021, avslutter Ole L. Haugen.