Lite bestillinger på hundepensjonatene i sommer:

– Vi starter på null, så tar vi en dag om gangen

Hundepensjonatene i Namdalen har hatt nedslående tider etter koronakrisen. Nå frykter kenneleiere, Line Levang og Mona Kristin Flataas, for økonomien i vinterhalvåret.

SPENT: Eier av Vollen Hundepensjonat, Line Levang. er spent på hvordan sommersesongen blir på kennelen. Foreløpig er det rolig. Her med hunden Jack.   Foto: Bjørn Tore Ness

Nyheter

BANGSUND/HØYLANDET: Innerst i Fjærbotnet i Bangsund ligger Vollen Hundepensjonat fredelig til. Med sjø og skog på hver sin kant av eiendommen, kan enhver hundeeier føle seg trygg på at hunden deres vil trives i omgivelsene. Likevel er det svært stille på gården og ikke et bjeff å høre.

Eier Line Levang har siden 1999 drevet hundepensjonatet på Fjær. Hun forteller hvordan koronaen har preget drifta.

– Juni i fjor startet rolig, men så smalt det og jeg jobbet nesten femten timer i døgnet. I år, da krisen inntraff, ble alt avbestilt og kennelen lå død i to måneder. Folk begynte smått å sende inn bestillinger igjen i mai, men for øyeblikket har vi kun fire hunder her, sier hun.

Dramatiske tall

Etter fjorårets travle sesong, ønsket Levang å ansette en ekstra person på kennelen i sommerhalvåret. I år er det uaktuelt.

Med 90 prosent nedgang i bestillinger, er inntekten til pensjonatet mer enn halvert. De har verken råd eller behov for å ansette en ny person. Levang forteller at inntektene fra sommersesongen brukes til å bygge opp en buffer for vinterhalvåret. I år frykter hun at de vil gå på en smell.

– For å få det til å gå rundt har jeg klipt hunder og solgt dyrefor. I tillegg er mannen min tømrer, så vi klarer oss alltid, sier Levang.

Tar med hunden. Jack er en av de få hundene som skal bo på hundepensjonatet i Bangsund. Line Levang tror folk tar med seg hundene når de drar på Norgesferie.   Foto: Bjørn Tore Ness

Ikke råd til mat

Eier av Halbostad Hundepensjonat på Høylandet, Mona Kristin Flataas, har også følt på den økonomiske belastninga mangelen på bestillinger har gitt.

– Det var utrolig tøft de to første ukene. Mannen min ble som mange andre permittert, og det var på grunn av pengene vi fikk fra Nav at vi kunne kjøpe mat. Det var ikke snakk om å ha dårlig råd, for vi hadde rett og slett ingen penger, forteller en preget Flataas.

Fra fullbookede måneder i januar, til nesten hundre prosent tap av omsetning i april, gikk det i tillegg utover psyken hennes.

Heldigvis varte ikke dramatikken altfor lenge, og etter to bekymringsfulle uker, så Mona Kristin seg nødt til å prøve å snu situasjonen til det positive.

– Jeg ble nødt til å omstille den negative energien min. Vi bor i trygge Norge og er mange som har opplevd det samme. Det positive med situasjonen er at familien har fått mer tid til å være sammen. Jeg har også kunne drevet med hobbyen min, som er å trene med hundene mine.

Da bestillingene så smått begynte å komme, fikk Flataas tilbake optimismen.

– Vi starter på null, så tar vi en dag om gangen. Sommeren blir som den blir.