På Sparbu blir gamle oppdrettsanlegg til nye møbler

Circumar produserer møbler av 100 prosent resirkulert havplast.

HAGESTOL: Overflaten på stolen har tydelig preg av gjenbruk i form av smeltet granulat. – Det er en valgt overflate. Når vi smelter granulatene blir det en glatt overflate, men vi vil at det skal vises ovenfor kunden at dette er gjenbruk - det er det som gjør oss unik, mener Kristian Solem Halsen.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Nyheter

SPARBU: Du har kanskje sett skiltet når du har kjørt forbi på E6? Bygg og Hobby og Circumar. Inne i lokalene gjenbrukes havplast fra den maritime næringen. Enn så lenge brukes en 3D-printer og en fres for å lage unike møbler av pellets, men Circumar har store tanker om fremtiden.

PRODUKSJON: I en oppstartsfase er det Bygg og Hobby som står for produksjon og salg, forteller styreleder Kristian Solem Halsen.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Plastgranulat

Norwegian Plastic Recycling (Noprec) i Ottersøy produserer plastgranulat fra blant annet kasserte oppdrettsmerder, fôrrør og tauverk. Disse granulatene sendes i store sekker til Sparbu og Circumar. Selskapet, som ble opprettet i april 2019 kan lage hagemøbler, blomsterkasser, lekestativ og terrassebord.

– Det er bare fantasien som setter grenser. Vi er i en testfase, men opplever allerede stor etterspørsel etter de produktene vi har vist fram, sier styreleder i Circumar og Bygg og Hobby, Kristian Solem Halsen.

STORE SEKKER: Plastgranulatene kommer fra Noprec i store sekker for videreforedling hos bedriften på Sparbu.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Investerer ti millioner kroner

På sikt skal det skal bygges en produksjonshall til en prislapp på mellom seks og ti millioner kroner, forteller styrelederen.

– Og det er uten utstyr. Vi forsøker å skape noen arbeidsplasser her, sier Solem Halsen som har ansvar for å få produksjonen skikkelig i gang.

Hallen som skal bygges i løpet av kort tid er 50 ganger 30 meter.

– Vi snakker allerede om at hallen blir for liten, men vi har ikke større plass. Vi håper å få kjøpe nabotomta hvis det blir aktuelt.

Avfall fra oppdrettsnæringa

Hvert år genererer norsk industri enorme mengder plastavfall. Havbruksnæringa står alene for inntil 30.000 tonn plastsøppel fra rør, slanger, nøter, flyteelementer og tauverk. Det aller meste av avfallet deponeres eller brennes.

TAU: Slik ser granulat av gjenvunnet tau ut når det kommer fra Noprec. Circumar bruker det blant annet som materiale inne i blomsterkrukker foreløpig. Her på en plate som skal bli til en stol.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Bedriften i Sparbu ønsker å få plasten opp fra fjæra og inn i varige produkt på land, som igjen kan resirkuleres på nytt.

– Poenget er resirkulering. Vi ser at utrolig mye av forurensningen i havet kommer fra oppdrettsnæringa. Det ønsker vi å gjøre noe med. Det grønne skiftet er i tiden og vi ønsker å utfordre de som driver med produkter av ny plast, sier Solem Halsen.

Han forteller at grunnen til at det ikke gjenbrukes mer plast, trolig er fordi det er så billig å produsere med ny plast.

– Folk begynner å bli mer bevisst rundt hva de kjøper og bruker i hus og hage. Her tror jeg vi kan ha en fordel, sier Solem Halsen.

3D-PRINT: Printeren på Sparbu er i full gang med å produsere resirkulerbare stoler. De er i salg via DNB startskudd.  Foto: Elin Sofie Lorvik

Produktene til Circumar er laget av rene fraksjoner. Det vil si at det ikke er blandet inn trefiber eller sand, slik det er i andre terrassebord laget av resirkulert plast.

– De kan ikke resirkuleres på nytt. Med vår metode kan plasten brukes 5–7 ganger.

Lokal sirkulærøkonomi

Det er Tom Richard Hamland som står bak Norwegian Plastic Recycling (Noprec) som også er medier i Circumar og Bygg og Hobby.

– Ønsket vårt er mer gjenbruk i Norge gjennom lokal sirkulærøkonomi. Vi ønsker å øke omdømmet i Norge og ved denne produksjonen ser man at går an. Vanligvis blir granulat sendt ut av landet, sier Hamland.

Han forteller at de ser et veldig åpent marked, men at inntjeningen er vanskelig å spå.

– Vi må se hva markedet vil ha, men kanskje kan vi tilby produkter inn til oppdretteren igjen. Det vil gi størst effekt fra gjenvinningen. Det går også an å selge mange stoler.

Noprec tar betaling for håndtering og innehar et mobilt kverneverk som kan resirkulere havplasten der den ligger.

Det er en klar fordel, melder John-Ove Sinkaberg i SinkabergHansen.

– Vi har en klar holdning på at skal ikke kaste noe på sjøen som ikke hører hjemme der. Alt skal resirkuleres.

– Hva tenker du om at oppdrettsnæringen kan gjenbruke resirkulert materiale fra seg selv via nye produkter?

– Det tenker jeg må være kjempesvært. I første omgang ser jeg for meg flytekrager og fôrslanger, men alt som går an å få til er spennende. Kanskje kunne det ha vært en slags panteordning? Spør Sinkaberg.

Marint avfall

Plasten Circumar bruker er blant annet HDPE, som blant annet brukes i fôrrør til fisk og som har ligget opptil 20 år i sjøen. Solem Halsen ønsker å spesifisere at det er marint avfall de gjenbruker.

– Enkelte har ringt og spurt oss om de kan levere sekker med plast fra fjæra hit, men det er ikke det vi bruker i produksjon enda. Blandet avfallsplast er dessverre ikke ren nok, samt at vi ikke har god nok kompetanse på å skille ulike typer plast. Her har Noprec mye mer kunnskap og vil være rette plassen å henvende seg.

Bærekraftig løsning

Bellona er opptatt av å redusere fotavtrykket av forbruket vårt og har spesielt vist engasjement rundt havplast. Sigurd Enge uttaler at man må tenke litt utenfor boksen for å finne mer bærekraftige løsninger.

– Å bruke plast fra oppdrettsanlegg til å lage hagemøbler er nettopp den type nytenking vi trenger. Det er viktig at vi vet hvordan vi skal utnytte ressursene vi bruker for mye av, sier Enge til NRK.

Bygg og hobby har tatt investeringsrisikoen fram til nå, men Circumar har fått god støtte fra Innovasjon Norge og Inntrøndelag regionalt fond, samt hjelp fra Proneo.