– Har ikke trykt på noen kriseknapp!

Kari Åker, leder i Trøndelag bondelag, avviser krisestemning i landbruket, men sier man er avhengig av en god andre- og tredjeslått. – Regnet de siste ukene har gitt en pang-effekt, men det måtte såpass til, sier hun.

HÅP I 2. SLÅTTEN: Torstein Næss i Inderøy Bondelag har trua på andreslåtten. Vi er avhengige av at både andreslåtten og tredjeslåtten blir bra for å slippe å kjøpe inn fôr til våren, sier han. Odne Vang Madsen har sommerjobb hos naboen på Åsvang gård på Utøy.  Foto: Pia Marie Lerseth

Nyheter

Landbruksnæringen i Trøndelag har hatt den tørreste sommeren i landet, og lenge så det ut til at man gikk mot store tap. Nå har kaldere vær og en regnfull juli snudd trenden.

– Det har jevnt over vært veldig tørt, og mange melder om en førsteslått som er nær halvert i forhold til gode år. Vi ser lysere på det etter regnet de siste ukene. Det har gitt en pang-effekt, men det måtte såpass til, sier Kari Åker, leder i Trøndelag bondelag.

INGEN KRISE: Fylkesleder Kari Åker i Trøndelag Bondelag har ikke trykket på noen kriseknapp, men sier at trønderske bønder er avhengige av to gode slåtter til i år.   Foto: Privat

Tørre avlinger – mer fôr

Åker understreker samtidig at selv om førsteslåtten ga mindre volum enn tidligere år, så var gresset veldig tørt.

– Da blir det mange fôrenheter av det du høster, selv om det blir færre rundballer. sier hun.

På gården Åsvang på Utøya i Inderøy kommune er opplevelsen den samme.

– Førsteslåtten ble redusert med ca. 40 prosent til mange av bøndene i Inderøy, sier leder i Inderøy bondelag, Torstein Næss.

Han forteller at de ikke har fått tilbake analyser av næringsinnholdet i gresset ennå, og derfor ikke kan si noe om hvor næringsrikt fôret er.

– Men det er veldig tørt, så det blir mye mer fôr i hver rundball og i silo. Mine kyr eter dårligere på tørt fôr, så vi blir å tilsette både vann og kraftfor i førsteslåtten, forteller bonden som har 24 melkekyr og 60 purker på gården.


Bøndene frykter halvert kornproduksjon, men trønderske bær og grønnsaker gror godt tross værutfordringene

Kornbønder får et år godt under gjennomsnittet, og det kan bli 30 prosent mindre norske jordbær enn normalt, men hos Westerhus jordbær i Inderøy produseres det over normalen.


Lokale forskjeller

Næss er i ferd med å gjerde inn en nytt område som vanligvis ville ha blitt brukt til rundball.

– Gresset her ble litt merkelig, så vi lar kyrne beite det ned. Men vi tar dem inn på natta og forer med rundball fra i fjor, for å få variert kosten. Da melker de best, forklarer han.

Rett over vegen ligger ei eng Næss sådde for seks år siden. Den har gitt dårlig resultat i år.

– Vi ser store lokale forskjeller. Gammel eng har gitt svært dårlig avling i år. De åkrene som ble sådd for et par år siden derimot, står grønne og fine til andreslåtten. Det er også lokale forskjeller på kornet, sier han og peker over til naboens kornåkre.

Hjelpegutt Odne Vang Madsen, sønn på nabogården, forklarer.

– Kornet som ble sådd først på mai har blitt gult nå, det har hatt det veldig tørt. På andre siden av vegen måtte vi vente i flere uker med å så, fordi det var så mye regn i mai, men det har klart seg mye bedre, sier han.

STORE LOKALE FORSKJELLER: Disse to byggåkrene ble sådd med cirka tre ukers mellomrom i mai. Den som ble sådd først på mai har allerede blitt gul og tørr, mens den som ble sådd i slutten av mai står grønn og fin.   Foto: Pia Marie Lerseth

Avhengig av tre slåtter

Selv om det nå ser bedre ut, understreker både Næss og Åker at bøndene er avhengige av at været spiller på lag.

– Vi har ikke trykket på noen kriseknapp, men mange bønder er fremdeles avhengige av en god andre- og tredjeslått.

– Frykter dere nedslakting av livdyr?

– Vi er ikke i nærheten av tørkesommeren 2018, men for mange var også 2019 ganske dårlig. Flere bønder må nok tenke annerledes om hvordan man fôrer, hvor mange dyr man skal ha å fôre på og så videre. Det er også viktig at de deler av landet som har gode avlinger tar godt vare på andreslåtten sin, sier Åker.

Næss forteller at mange bønder allerede er i gang med å sikre seg tilgang på fôr.

– Det vil bli en utfordring å få tak i nok mat til dyra i til vinteren. Jeg tror heller ikke det er noen frykt for nedslakting slik det ser ut nå, eller at vi må langt av gårde for å få kjøpt fôr. Men vi er avhengig av tre slåtter, sier Næss.