108.000 søkere har fått studieplass – det er rekordmange

8.000 flere enn i fjor har fått studieplass i år, og totalt har 108.000 fått tilbud. Det er rekordmange, ifølge Kunnskapsdepartementet.

KORONA-EFFEKTEN: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tror koronakrisen kan forklare en del av økningen i antall søkere til høyere utdanning, men er glad for at mange ser verdien av høyere utdanning og vil fylle på med kompetanse. 

Nyheter

– Annerledesåret 2020 fortsetter å sette rekorder, men i denne sammenhengen er det med positivt fortegn. Nå kan over 100.000 glede seg over å skulle ta steget inn i studielivet, kanskje for aller første gang. Det er godt nytt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Kompetanse blir det viktigste drivstoffet for både offentlig og privat sektor i årene som kommer, legger han til.

Av de 149.541 som søkte, er over 135.742 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak.

Det betyr at det er 12 prosent flere kvalifiserte søkere i 2020 enn i 2019.

– For å møte den økte etterspørselen, har vi satt av penger til 4000 nye studieplasser bare i år, sier statsråden.

Fakta om årets hovedopptak
  • 107.999 søkere har fått tilbud om studieplass. Det er en oppgang på 8.680 fra i fjor, tilsvarende 8,7 prosent.

  • 149.541 søkte om opptak til høyere utdanning i vår. Av disse er 135.742 å anse som kvalifiserte søkere, altså søkere som er funnet kvalifisert for minst ett av alternativene de ønsker å studere. Det er 12 prosent flere enn i fjor.

  • 80 prosent av de kvalifiserte søkerne har fått tilbud om studieplass.

  • 27.743 kvalifiserte søkere har ikke fått tilbud om studieplass. I fjor gjaldt dette for 21.669 personer.

  • De studiene som har sett størst økning i poenggrense er fotojournalistikk ved Oslomet (fra 50,2 til 70,7) friluftsliv ved Nord universitetet (fra 45 til 59,2) og europastudier med spansk ved NTNU (fra 33,2 til 45,8).

Kilde: Samordna opptak, Kunnskapsdepartementet


Flere har ikke fått plass

Totalt har åtte av ti kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass, og av disse har mer enn halvparten kommet inn på sitt førstevalg.

I år er det 27.743 kvalifiserte søkere som ikke har fått plass i hovedopptaket. Det er en økning fra i fjor, da tallet var 21.669. I 2018 gjaldt dette 26.657 søkere.

– I år er det rekordmange kvalifiserte søkere. Det er veldig bra. Det betyr at næringslivet, sykehus og skoler om et par år vil få tilgang på enda flere flinke folk. Når flere søker og flere er kvalifisert til plassene, er det også naturlig at poenggrensene for å komme inn på populære studier går noe opp, sier Henrik Asheim.


Fakta om utdanningsområdene med flest søkere

Dette er utdanningsområdene som flest søkere hadde som førstevalg i 2020. Planlagt antall studieplasser innenfor området er i parentes.

  • Økonomi, administrasjon, ledelse: 19.381 (8.071)

  • Samfunnsfag, psykologi: 19.294 (6.349)

  • Helsefag – sykepleie: 13.563 (5.150)

  • Juridiske fag, rettsvitenskap, politiutdanning: 7.642 (1.893)

  • Informasjonsteknologi og informatikk: 7.136 (2.518)

  • Språk, litteratur: 5.618 (3.210)

  • Teknologi – sivilingeniør: 5.411 (2.451)

  • Teknologi – ingeniør: 5.401 (3.585)

  • Historie, religion, idéfag, filosofi, arkeologi: 4.558 (3.244)

  • Mediefag, journalist, bokbransjefag, bibliotekar, film og TV: 4.523 (3.244)

Kilde: Samordna opptak, Kunnskapsdepartementet


Medisin og realfag – og påfyll

Medisin, nanoteknologi og honoursprogrammet i realfag er blant studiene med høyest poenggrense. Studier i fotojournalistikk, friluftsliv og europastudier med spansk er blant studiene hvor poenggrensen har økt mest.

Opptakstallene viser at flere enn tidligere som har søkt og fått plass på ulike årsstudier, eller som vil fortsette utdanningen på masternivå.

– Koronakrisen kan nok forklare en del av økningen i antallet søkere. Når plutselig mange flere vil studere er det ofte et uttrykk for færre muligheter på arbeidsmarkedet. Isolert sett er selvfølgelig ikke det et godt tegn. Men det viser to ting jeg mener vi bør være glade for. Mange ser verdien av utdanning og mange bruker tiden utenfor arbeidslivet til å fylle på med kompetanse, sier Henrik Asheim.


Fakta om de ti studiene med høyest poenggrense

Utdanningene i Norge som flest søkere hadde som førstevalg. I parentes er antall kvalifiserte søkere.

De ti studiene med høyest poenggrense i kvoten for førstegangsvitnemål i år. Poenggrense fra i fjor i parentes.

  • Hounorsprogram, realfag ved UiO: 62.7 (61.1)
  • Medisin ved NTNU: 62 (61)
  • Medisin høst ved UiO: 61,6 (60,7)
  • Nanoteknologi ved NTNU: 61,1 (60,7)
  • Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU: 60,7 (60,3)
  • Medisin, vår ved UiO: 60,2 (59,1)
  • Medisin ved UiB: 60,1 (59,2)
  • Medisin ved UiT: 60 (59)
  • Kybernetikk og robotikk ved NTNU: 60 (59,4)
  • Filosofi og lingvistikk ved UiO: 59,7 (56,6)

De ti studiene med høyest poenggrense i ordinær kvote i år. Poenggrense fra i fjor i parentes.

  • Medisin, høst ved UiO: 69 (68,5)
  • Medisin, vår ved UiO: 68,1 (67,5)
  • Medisin ved NTNU: 67,9 (67,3)
  • Medisin ved UiB: 67,7 (67)
  • Medisin ved UiT: 67,6 (66,9)
  • Honoursprogram, realfag ved UiO: 67,1 (66,6)
  • Psykologi, høst ved UiO: 66,8 (66,6)
  • Odontologi ved UiO: 66,1 (65,6)
  • Psykologi, vår ved UiO: 65,7 (65,7)
  • Odontologi ved UiB: 65,4 (65,3)