Nytt AS etablert: Nå banker det bokstavelig talt et grønt hjerte i Trøndelag fylkeskommune

NÆRMER SEG GRØNT: Det grønne skiftet nærmer seg. Nå har eiendomssjef Rune Venås i fylkeskommunen satt igang nytt selskap med det treffende navnet, Grønt Hjerte AS.

NÆRMER SEG GRØNT: Det grønne skiftet nærmer seg. Nå har eiendomssjef Rune Venås i fylkeskommunen satt igang nytt selskap med det treffende navnet, Grønt Hjerte AS. Foto:

Fylkeskommunale bygg skal gå fra å være forbrukere av energi til å bli grønne kraftverk.

DEL

Fra nå av banker det bokstavelig talt et grønt hjerte i Trøndelag fylkeskommune. Eiendomssjef Rune Venås er daglig leder og styreleder i det fylkeskommunale selskapet Grønt Hjerte AS. Det nye selskapet har som mål å høste, lagre, produsere og distribuere termisk og elektrisk energi.

– Vi har allerede startet på jobben ved Mære landbruksskole, der overskuddsvarme fra drivhusene lagres under bakken som termisk energi som hentes fram når det er bruk for den. Samarbeidet med industrien er viktig. På Mære er energisentralen produsert av Kværner Verdal, sier Venås.

Sentralt ved utbygging

Han forteller at den grønne tenkingen også var helt sentral under byggingen av Heimdal videregående skole der målet var å bygge verdens mest energivennlige skole.

– På Heimdal bruker vi overskuddsenergi både til egne bygninger og i det kommunale Husebybadet. På Heimdal vgs har vi anlagt 1950 kvm med solceller, og boret 21 borehull 250 meter ned i bakken for å lagre energi.

Venås sier at fylkeskommunen skal være hovedeier i Grønt Hjerte, men målet er å få med seg også andre eiere i selskapet.

– For å nå målet om et fullelektrifisert samfunn er vi avhengige av å spille på lag med både industrien, offentlige og private eiere av bygg, teknologi- og produktleverandører og energidistributører.

Bygningsmasse kan produsere energi

Venås sier at potensialet for å frigjøre mye energi er stort i bygningsmassen og behovet stort, blant annet for å fullelektrifisere samferdselssektoren.

– Trøndelag fylkeskommune alene eier 500.000 kvadratmeter bygningsmasse som hvert år kan bidra til å produsere en fornybar energimengde på 50 GWh. Å høste denne energimengden utgjør et årlig redusert CO2-utslipp på 8.000 tonn. Om vi bare høster 20 prosent av energien fra denne bygningsmassen tilsvarer det den energien som trengs for skifte ut 7000 bensin- og dieselbiler til elbiler. For å illustrere omfanget tilsvarer det samtlige personbiler i for eksempel Namsos, sier han.

Alternativ til utbygging

Venås sier at det er et sentral element i satsingen til Grønt Hjerte at byggeierne skal ha en hjemfallsrett til energianleggene når de er nedbetalt, og at det i befolkningen er stor motstand mot utbygging av vassdrag og vindmøller.

– En industriell og bærekraftig energiomlegging i bygninger er alternativet til fortsatt utbygging av vasskraft og vindkraft.

Venås sier at det fortsatt er en lang veg å gå før sentrale, styrende organer ser det fulle potensialet i å høste energi fra bygninger.

– I den omfattende tiltakspakken staten har kommet med i forbindelse med Korona-krisen er det ikke satt noen krav til grønne løsninger. Her har myndighetene verktøyet for å bidra til å løse to kriser på en gang – klimakrisen og konsevensene av Korona-nedstengningen. Det forbauser meg at de ikke griper den muligheten.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken