Gå til sidens hovedinnhold

Full krise for sauebonden Marianne: - Jeg tjener for lite til å fortsette

Lav kilopris på kjøtt har gjort situasjonen kritisk for Marianne Dolpen og mange andre bønder i Norge.

(Nettavisen)

- I fjor fikk jeg betalt 41,45 kroner for kiloen, forteller sauebonden Marianne Dolpen til Nettavisen.

I Rennebu i Trøndelag driver Dolpen en gårdsdrift med rundt 90 sau. Sauebonden, som i disse dager forbereder seg på lamming, tok over familiegården i 2003. Der har det vært drevet gårdsdrift siden 1700-tallet, men nå spørs det hvor mye lengre hun klarer å holde driften i gang.

- Jeg tjener for lite til å kunne fortsette å produsere mat. I min tid som bonde har jeg brukt arv og og supplert med annen inntekt, for å investere og delvis til drift. Men nå er det snart ikke mer penger igjen. Jeg må jo ha mat på bordet også, forklarer hun.

Les også: Omsatte for 2,2 milliarder kroner under nedstengingen

Kiloprisen Dolpen og andre sauebønder fikk på kjøtt i fjor viser at de mottok nesten halvparten av hva norske bønder fikk for kiloen i 1955.

For lam fikk en sauebonde 5,95 kroner per kilo for 66 år siden. Ifølge Norges Bank sin priskalkulator tilsvarer det 92,83 kroner i dag. Det vil si at sauebonden i Rennebu bare tjente 45 prosent av det man gjorde for kiloen på 1950-tallet.

- Slik det er nå blir jeg tvunget til å legge ned driften hvis ikke det skjer noe. Det gjelder tusenvis av bønder i landet. Det er veldig mange årsverk som vil gå dukken her, opplyser hun.

Dolpen forteller også at de siste årene har kjøttprisen hatt stor nedgang. Fra 2015 til 2020 gikk lammekjøttprisen ned 14 prosent. For sau (voksen) var nedgangen på 79 prosent.

- Når alt annet har gått opp med tosifret prosentandel i samme tidsrom og matprisene økte 20 prosent i butikk i fjor, uten at bonden fikk noe som helst, så er det et håpløst regnestykke, forklarer sauebonden.

Les også: Nille-sjefen reagerer kraftig: – Hva har dette med smittevern å gjøre?

Avhengig av størrelsen

Rundt to tusen kilometer lenger nord for Rennebu, på Senja ute i havgapet i Troms og Finnmark fylke, holder Fredrik Thomassen og familiens gårdsdrift til.

Her driver de med plante- og husdyrsdrift, såkalt kombinasjonsbruk, men i likhet med Dolpen i Rennebu driver de også med sau.

- Vi er en middelsstor gård med 200 sau og forventer rundt 400 lam under årets lamming, informerer Thomassen.

Han deler Dolpens fortvilelse, for selv om de har en større drift enn det bondekollegaen i Rennebu har, er det ikke lett på Senja heller.

- Utfordringen går på prisen til oss som produserer. Det samsvarer ikke i det hele tatt med det prisnivået butikkene gir, forklarer bonden.

Les også: Ansatte tjente 3,8 millioner kroner i snitt

Thomassen forteller at med en middelsstor gård med 200-250 sau, så klarer man å få det til å gå rundt. Men alt koster.

- Det handler om driftsbygninger og maskiner som skal driftes og holdes ved like. Arbeidere som skal lønnes og kostnader til slakt og frakt.

Dermed er det de aller største gårdbrukerne i landet som klarer seg best, ifølge han.

Lite inntekt - store utgifter

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittsnæringsinntekter i jordbruk for gårdeiere i landet var i 201.000,- i 2019. Næringsinntekt på sau lå på 85.000,- per bruker.

Samtidig er ikke dette hele bildet. Mange gårdsbrukere har en jobb ved siden av gården, noe som gjør at gjennomsnittlig inntekt for gårdsbrukere er langt høyere, faktisk hele 711.000 kroner i 2019.

Gjennomsnittslønnen for melke- og husdyrprodusenter i fjor var på sin side 373 680 kroner, ifølge statistikk fra SSB (se faktaboks). Årslønnen til en hjelpearbeider i samme bransje lå på 318 000 kroner.

- Vi har ikke råd til å ansette hjelpearbeidere. I september og oktober er det derfor mange av oss som blir gående hver eneste dag for å få samlet alle dyrene fra beite, forteller Marianne Dolpen.

Dolpen er med i et beitelag på syv som deler et beiteområdet på 102 kvadratkilometer. Med stort beiteområdet og null ansettelseskraft blir det dermed lange dager på høsten når dyrene skal hentes inn.

- I sauesankinga på høsten blir vi stadig færre bønder, men beiteområdene er like store som før. Vi trenger flere bønder, ikke færre slik det ser ut som det blir nå. Graset dyra spiser i skog og fjell er god og bærekraftig ressursutnyttelse, og måten kjøtt bør produseres på i årene som komme, informerer hun.

Les også: Enighet i NRK-oppgjøret

Gjennomsnittslønn i landbruket i 2020:

Gjennomsnittsårslønn i fjor:

Egg- og fjærkreprodusenter: 412 800 ,-
Korn og grønnsaksprodusenter: 393 000,-
Melke- og husdyrprodusenter: 373 680 ,-
Plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk): 364 920 ,-

Hjelpearbeidere i kombinasjonsbruk: 350 400,-
Hjelpearbeidere i nyttvekstproduksjon: 342 280,-
Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon: 318 000,-

Kilde: SSB.no

- Det må skje noe!

Geir Pollestad (Sp), leder av Stortingets næringskomité, deler bøndenes bekymring. Han retter fokuset mot et system som ikke fungerer.

- Bøndene får stadig mindre, mens de som selger det videre bare får mer og mer. De som faktisk produserer det som selges må få betalt for det, sier Pollestad til Nettavisen.

Les også: Noe markant har skjedd med kjøttet i butikkhyllene: - Det er uheldig

Lederen av næringskomiteen er tydelig på at vårens landbruksoppgjør med føre til bedring for norske bønder.

- Noe må skje. Det er et signal vi får fra mange, både små og store gårdbrukere. Det store bondeopprøret som pågår nå blir viktig.

Vårens jordbruksforhandling starter til denne uka. På tirsdag overrekker Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag felles krav til staten ved landbruks- og matdepartementet.

Nettavisen har forsøkt å få kommentar fra landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), men foreløpig uten svar.

Les også: MDG-topp vil ha prissjokk på fredags-taco: – Helt ekstremt