RØRVIK: Fram til for få år siden var det ikke mulig å ta en høyere fagskoleutdanning innen havbruk, til tross et slikt tilbud har vært sterkt etterspurt.

– Økt formell kompetanse er viktig for hele havbruksnæringa. Trøndelag høyere fagskole gir viktige bidrag til det, uttaler Tove Torstad, konsernleder for HR i Frøy, i en pressemelding fra fagskolen.

I tett samarbeid med den trønderske havbruksnæringa har utdanningsinstitusjonen i Rørvik tatt konsekvensen av etterspørselen og skapt landets første fagskolebaserte lederutdanninger for næringa.

– Nøkkelen er at man kan stå i full jobb samtidig som man tar utdanning. Studiene ved fagskolen gir ansatte som har jobbet mange år i bransjen mulighet til å fylle på verktøykassa med praktiske oppgaver, sier Torstad.

110 søkere på 60 studieplasser

82 søkere på 30 studieplasser til studiet «Ledelse i havbruksoperasjoner» i skoleåret 2020/21 viser at studietilbudet har vært etterlengta blant ansatte og bedrifter i næringa som står for mer enn to tredeler av eksporten fra Trøndelag, målt i verdi. For skoleåret 2021/22 ble tilbudet utvidet med «Ledelse i sjøbasert akvakultur», og til sammen var det 110 søkere på 60 studieplasser på de to studiene.

Flere av studentene er i ferd med å fullføre begge studieløpene.

Den solide responsen fra næringa gir håp om at listene også fylles opp før søknadsfristen i neste måned.

– Vi har troen på at begge studiene fortsatt vil være populære, forteller Kåre Kvaløy, avdelingsleder ved Trøndelag høyere yrkesfagskole.

Han mener at studiene anses å være en milepæl og et gjennombrudd for havbruksnæringa. Fellesnevneren for begge studiene er ledelse. Her lærer du ikke å skru sammen en bolt, men hvorfor du skal skru sammen bolten.

Fra «halvamatører» til eksperter

– Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen i de mange operasjonene og daglige drift innen havbruksnæringa. Derfor er disse lederutdanningene et sårt tiltrengt tilbud til næringa, sier Kvaløy.

Han sammenlikner kompetansebehovet i havbruksnæringa med utviklinga i oljebransjen, der lederne gikk fra å være «halvamatører» til spisskompetente og høyt utdannede ingeniører for noen tiår siden.

Foruten at ledelse går igjen som en rød tråd, er det spesielle at studiene kombinerer teknologi og biologi. I praksis betyr det at den som jobber på servicebåten skal forstå fiskehelse – samtidig som den med utdanning innen fiskehelse skal forstå brønnbåter og de begrensningene som de har. En slik tverrfaglig tilnærmelse er ifølge Kvaløy helt unik.

– Laksen er den nye oljen. Derfor må vi utdanne morgendagens samfunnsbyggere og ledere, avslutter Kvaløy.

Høyteknologisk næring

I løpet av de siste årene har hele verdikjeden i havbruksnæringa tatt i bruk mye ny og til dels avansert teknologi. Det stiller krav til en annen type kompetanse enn tidligere.

– Teknologien og utstyret som er i bruk er i dag noe helt annet enn for 10 år siden. Dette gjør det også mer krevende å ta lederrollen. Vi har mange dyktige fagfolk med lang erfaring. Hvis vi får kombinert denne erfaringa med faglig påfyll, står vi sterkere rustet for morgendagens arbeidsoppgaver, sier Torstad.

Hun har ansvaret for humankapitalen i verdens største akvaserviceselskap, med en fartøysflåte på rundt 80 og et ambisiøst nybyggprogram. Like fullt er det menneskene som betjener de stadig mer avanserte fartøyene som er viktigst for Frøys tjenesteproduksjon.

– Det er viktig for oss at det faglige påfyllet gis der både medarbeiderne og kundene befinner seg, understreker Torstad.

Tverrfaglig

Flere aktører i den namdalske havbruksindustrien har bidratt i utviklinga av det nye utdanningstilbudet. HR-sjef Frode Lauritzen i havbrukskonsernet SinkabergHansen er glad for at det er lagt opp til et tverrfaglig fokus i lederutdanningene.

– Kompetansebehovet trenger ikke alltid å gjelde for våre egne ansatte, ettersom oppdretterne gjerne samarbeider med uavhengige serviceselskap når praktiske operasjoner skal gjennomføres. Slik vil det ha åpenbar betydning at kompetansen til ledere ute på sjøen løftes, mener Lauritzen.

Han legger til at mange dyktige fagfolk løftes til ledere uten å ha gode nok verktøy for å utøve lederrollen. Dette kan studiene til fagskolen bidra med, slik at næringa får hevet kompetansen innen lederfaget.