(Trønderdebatt)

Under tittelen «– Hurdalsplattformen er god nok» har Trønder-Avisa den 5. januar et stort nyttårsintervju med «Senterpartiets mektige parlamentariker» Marit Arnstad. Første ord i intervjuet er «lakseskatten». Lakseskatten er nyttårshilsenen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen til alle i havbruksnæringen. Det er den mest kostbare nyttårspresangen noe norsk parti har overrakt folk flest.

Nyttårspresangen kom på forskudd, den 28. september 2022. Tidlig den morgenen holdt finansminister Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre pressekonferanse på Blaafarveværket. 23 minutter etter overrekkelsen åpnet Oslo Børs. Frem til lunsj den dagen hadde verdier for over 55 milliarder kroner blitt barbert bort fra noterte oppdrettsselskaper. Usikkerheten var stor, konsekvensene eksplosive. I løpet av få dager ble investeringer for over 30 milliarder kroner lagt på is. En rekke kontrakter for salg av videreforedlet laks ble umulig å inngå. Kjøpere rundt i verden våget ikke. Det er forståelig. Ingen vil inngå kontrakter når prisen er ukjent.

Utover høsten har havbruksnæringen forsøkt å puste med magen, men permitteringsvarsler har vært uunngåelig. SinkabergHansen ble nødt til å sende varsel om permittering til over 30 av våre ansatte. Noen av disse varslene er vanlige på grunn av årstidssvingninger i tilgangen på fisk til slakt, men mange er nødvendige på grunn av usikkerheten knyttet til kjøpere av videreforedlet laks. Før jul og i romjulen har vi inngått noen kontrakter med risiko. Selskapet er nødt til å ta en sjanse for å holde folk i arbeid. Vi tar risiko for en usikkerhet Slagsvold Vedum skapte med sitt forslag om hyperbeskatning av havbruksnæringen.

Ja, det er snakk om hyperbeskatning. Hadde skatten vært gjeldende for skatteåret 2021 måtte SinkabergHansen ha betalt 85 prosent i skatter og avgifter. For 2022 har vi beregnet skattetrykket til å passere 100 prosent! Det til vesentlig forskjell fra å «bidra litt mer fra de som har mest», som Arnstad så frimodig uttrykker seg.

Høringsfristen for forslaget gikk ut 4. januar. Tre dager etter at skatten ble innført. Der tar Arnstad feil når hun hevder det ikke er helt riktig at skatten innføres nå. Skatten ble innført 1. januar. Det har Vedum selv sagt, selv om skatten ikke skal betales før i 2024. Det gjør jo ikke forslaget bedre.

Det har kommet inn vel 340 høringssvar på forslaget. Det store flertallet av disse, fra samfunnsøkonomer via skattejurister og revisorer til små og store oppdrettere, har pekt på mye av det samme. Forslaget er dårlig utredet, det er næringsfiendtlig, det er i strid med flere bestemmelser i selve grunnloven og det er i strid med EØS-rettens bestemmelser om etableringsrett og fri kapitalbevegelse, for å nevne noen av de mest alvorlige.

En så omfattende beskatning vil få store konsekvenser for SinkabergHansen. Med forankring i eksterne fagfolk har vi forsøkt å regne på dette. Svarene er ikke hyggelige: I løpet av få år vil selskapets egenkapital forringes. Vi vil ikke kunne foreta investeringer utover det som er nødvendig for vanlig vedlikehold, blant annet fordi lånebetingelsene blir dårligere. Vi vil ikke kunne ha økonomi til å bidra med grunnrente gjennom kjøp av vekst, og ikke minst vil det svekke mulighetene for å bidra til Norges forpliktelser opp mot FN og FNs bærekraftsmål.

Det som likevel er mest bekymringsfullt, er svekket tillit til politikere og det norske demokratiet. Vårt rettssamfunn er solid, og det har lang historie. Den arrogansen som regjeringen, med finansministeren i spissen har vist denne høsten er med på å utfordre tilliten det norske folk må ha til våre demokratiske prinsipper og til det politiske systemet. Og ikke minst: byråkrater og embetsverk skal ikke prege politiske prosesser og beslutninger slik vi opplever denne saken.

Fra regjeringspartiene har vi og andre i næringen fått beskyldninger om både å være laksebaroner og lakselobbyister. Retorikken til sentrale stortingspolitikere har trukket i feil retning i denne saken. Det eneste vi har gjort er å tenke på våre ansatte og vårt arbeid, fisken i sjøen, lokalsamfunnene og mulighetene for å vokse. Vokse fordi det er et politisk mål, og fordi næringen da kan bidra enda mer til velferdssamfunnet.

SinkabergHansen og mange av aktørene i og rundt næringen har tatt til orde for at Vedum og regjeringen må ta en fot i bakken. Dette forslaget kan få alvorlige konsekvenser. Mange av dem ser vi ikke rekkevidden av. Derfor må en kvalitetsmessig god utredning ligge til grunn. Denne finnes ikke, og i mellomtiden har havbruksnæringen foreslått å endre grunnrenten som allerede betales gjennom produksjonsavgiften slik at de budsjetterte 3,6 milliardene kan innkreves allerede for 2023.

Dette har Vedum takket nei til.

Marit Arnstad: Du har av Kapital blitt kåret til Norges femte mektigste kvinne i 2022. Bruk denne makten og sørg for at regjeringen tar til fornuft. Ikke minst for våre demokratiske verdier. Slik det nå er foreslått er skatten næringsfiendtlig. Den har skapt vedvarende usikkerhet, og er en trussel mot næringen som skal bidra til å ta det norske velferdssamfunnet inn i fremtiden, når oljen er borte. Det kan ikke Senterpartiet være bekjent av.