(Nettavisen): Mandag klokken 14 er det sentralstyremøte i Arbeiderpartiet (Ap).

– Nå er vi skikkelig utålmodige, sier Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen (Ap) til Nettavisen.

Les også: Ap-ordførere i full strid om lakseskatt

Han er styreleder i nettverket for 78 fjord- og kystkommuner, hvorav de fleste er fra Ap og Sp, som protesterer kraftig mot lakse-skatten.

Skatten skal utregnes etter en normpris, og det får ordføreren til å tenne på alle plugger.

– Hele ideen om normpris, brister i dagens modell, mener han.

Hvorfor det?

– En normpris er en spotpris som noteres på en børs, som har begrenset tilgang på data og baserer seg på laks av beste kvalitet.

Slik er ikke virkeligheten, forklarer Haugen:

– Gitt at neste års gjennomsnittlige normpris blir 80 kroner. Så forhandler vi i dag langsiktige kontrakter, der vi legger til grunn 70 kroner, av ulike årsaker. Det betyr at du likevel må betale en grunnrenteskatt på 40 prosent på differansen på ti kroner.

– Det må alle skjønne er urimelig, freser ordføreren.

Hovedprinsippet for normprisene er ifølge regjeringen at de skal svare til det petroleum kunne vært omsatt for mellom uavhengige parter.

Må permittere 125 i hjørnesteinsbedrift

Haugen legger ikke skjul på sin frustrasjon:

– Det nytter ikke å operere med en normpris for hel fisk som er en spotpris fram i tid, fastsatt av en lite fungerende børs, nå du skal inngå langsiktige kontrakter for videreforedlede produkter. Konsekvensen blir fort at du kan tape store penger.

Finansdepartementet har sendt forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med 1. januar 2023, på høring.

I forrige uke fikk 125 ansatte ved hjørnesteinsbedriften Lerøy permitteringsvarsel.

– Tilsvarer 16.000 i Oslo

Mandag kom nyheten om at Salmar sender ut permitteringsvarsel til 851 ansatte.

– Dette er dramatisk for et lite øysamfunn. I Oslo-målestokk tilsvarer det 16.000, hevder Haugen.

– Vi går mot jul, dette skaper stor usikkerhet og misnøye. Folk spør seg «kan jeg fortsatt bo her?»

Haugen er ikke særlig imponert over egen regjering:

– Her må vi erkjenne at «sannheten» til ekspertisen og departementene i Oslo er på kollisjonskurs med den virkeligheten vi lever i, sier han.

Les også: Slakter Støre: – Sannsynligvis å stanse Giske

– Helt forskjellige verdener

– VI lever rett og slett i helt forskjellige verdener.

Ap gjør det veldig svakt på målingene, nede på 16,9 prosent. Hva mener du må gjøres?

– Vi forlanger en avklaring om normpris – helst i dag! Den usikkerheten dette har skapt må fjernes. Alle må se at forslaget om lakse-skatt slik det foreligger, virker mot sin hensikt. Det må finnes andre ordninger.

– Hvor skuffet er du over eget parti?

– Ledelsen må slutte å si at «vi skal se på …», «vi skal utrede …» Folk vil ha svar de forstår, når usikkerheten og uroen i verden er slik den er i dag. Folk forventer kort og godt tydeligere og mer avklarende ledelse og kommunikasjon, mener han.

– Giske har bedre kontakt med grasrota

Trond Giskes lokallag «Nidaros» vokser stadig. Hva tenker du om hans påvirkning?

– Det virker som han har bedre kontakt med velgerne og grasrota enn dagens ledelse, har en egen fingerspizengefuhl de mangler, sier Haugen – og legger raskt til:

– Men han er neppe rette navn å dra fram til å løse Aps problemer nå.

Gunnar Stavrum: Flykter fra Støre, Giske bare vokser og vokser

– Hvem er det?

– Det gjenstår å se, jeg håper dagens ledelse lytter og handler, slik at vanlige arbeidsfolk kan få en tryggere hverdag og opplever at de er til for dem, sier Haugen til Nettavisen.

Strømopprør i Ap

Det ulmer flere steder i Arbeiderpartiet. Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) taler egen regjering midt imot i Klassekampen mandag.

Hussaini, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, vil både fjerne strømselskaper, gripe inn i strømmarkedet og er skeptisk til EUs fjerde energimarkedspakke.

– Strømmarkedet har vært vår herre og ingen snill herre, sier Hussaini – som mener flere strømselskap bør fjernes fordi de ikke produserer én kilowatt med strøm og det er finansielle aktører som «skal melke kua for alt det er verdt».

– Det er mange påslag, det er mye juks og fanteri. Det er en bransje jeg ikke stoler på og som jeg er mistenksom til. Det finnes absolutt hederlige aktører, men spørsmålet er om vi trenger flere hundre selskaper som egentlig ikke konkurrer på strøm, men på hvordan de skal prøve å få ut mest mulig av forbrukerne uten å produsere en eneste kilowatt, sier han til Klassekampen.

Ap-politikeren vil også ha et skarpere skille mellom kraftkablene mellom de nordiske landenefor som skal sørge for forsyningssikkerhet, og de siste kablene til Storbritannia og Tyskland.

– Jeg mener at de to siste kablene, når vi store deler av året har sett at elektronene har gått én vei, så snakkervi ikke lenger om utveksling.

Det er varslet en høring om EUs fjerdeenergimarkedspakke Acer, som Sp er svært kritisk til. Hussaini innrømmer at han også er skeptisk. Ap-ledelsen holder kortene tett til brystet.