– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier han videre.

Halvparten til kommunene

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Skatteinntektene anslås til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, og regjeringen legger opp til at halvparten går til kommunesektoren, opplyser regjeringen.

Samlet anslås kommunesektorens inntekter for inntektsåret 2023 til 1,825-1,9 milliarder kroner. Inntektene bokføres i 2024.

Grunnrenteskatt

  • Grunnrente er den inntekten man får av å eie jord og andre naturressurser som skog, malmleier, fosser osv.
  • Ordet grunnrente kommer fra det engelske uttrykket rent of land («jordleie, forpaktningsavgift»).
  • Grunnrenteskatt er en skatt på disse ekstra inntektene som selskaper altså får fordi de får dra fordel av naturen, som havvann, vind og fossefall. Det vil si inntekter de får utover det de kan forvente av sine egne investeringer og arbeidsinnsats.
  • Grunnrenteskatt kalles også superprofitt.

De største må betale mest

Samtidig legges det opp til et bunnfradrag på inntil 5.000 tonn biomasse. Det innebærer ifølge Vedum at de største aktørene må stå for mesteparten av skattebidraget.

– To tredeler av grunnrenteskatten på oppdrett kommer fra de fem største selskapene. 70 prosent av selskapene kommer ikke i grunnrenteposisjon, sier Vedum.

Forslaget sendes på høring i dag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med lovforslag etter høringen slik at reglene kan gjelde fra og med 2023.

  • Produksjonsavgiften gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt og økes fra om lag 500 mill. kroner til om lag 750 mill. kroner. Produksjonsavgiften fordeles etter nøklene i Havbruksfondet.
  • En ny naturressursskatt skal fordeles etter samme nøklene i Havbruksfondet, men inngår i kommunesektorens inntektssystem. Naturressursskatten skal være fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt og gi kommunesektoren om lag 750 mill. kroner.
  • En ekstrabevilgning til kommunesektoren sikrer at kommunesektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. Bevilgningens størrelse vil avhenge av nivået på bunnfradraget og anslås til mellom 325 mill. kroner og 400 mill. kroner for inntektsåret 2023.

Mer kraftskatt

Regjeringa foreslår også en effektiv skatt på 40 prosent av grunnrenten ved landbaserte vindkraftverk.

Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien, ifølge regjeringen.

Kostnadene ventes dessuten å falle enda mer, mens kraftprisene kommer til å holde seg høye. Derfor mener regjeringen det er riktig å innføre den såkalte grunnrenteskatten på vindkraft. Grunnrenteskatt forklares som en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.

– Vi skal ha en mer rettferdig fordeling av overskuddet fra naturressursene, sa Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under pressekonferansen onsdag morgen der en rekke tiltak ble lagt fram.

I Trøndelag står landbaserte vindkraftanlegg for mer enn en tredel av kraftproduksjonen. Vindturbinene, som stort sett er plassert langs den værharde Trøndelagskysten, vil i 2022 stå for en beregnet produksjon på 5.325 gigawattimer.

Samtidig foreslår regjeringa å øke grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

– Kutt eller skatt

Regjeringen har varslet at statsbudsjettet vil bli et ansvarlig budsjett med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner, heter det i pressemeldingen.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).