Torsdag morgen kom nøkkeltallene fra neste års statsbudsjett. Der foreslår regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner – en nedgang på 18,3 milliarder kroner.
Dette er likevel et mindre fall i oljepengebruken enn man opplevde i 2022-budsjettet: da kuttet man 44,6 milliarder fra koronaåret 2021.
Hadde regjeringen brukt mer oljepenger, hadde de bare forsterket problemene norsk økonomi står overfor, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Poenget med politikk er jo å løse problemene til folk. Så selvfølgelig er det litt vanskeligere å stramme inn enn å øke, sa han i Politisk kvarter i NRK.
Vedum sa at det ville vært enkelt å hente mer oljepenger, men at dette hadde fått store konsekvenser.
– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken.
De siste 20 årene har Norge bare økt budsjettbruken hvert eneste år uten en så stor kostnadsvekst som vi ser i år, påpekte han.
– Så det har vært mye mer krevende og vanskeligere å få sammen budsjettet i år, en mer krevende jobb. Vi har ikke hatt de gratisinntektene. Vi må finne titalls milliarder før vi kan komme med en eneste satsing, sa Vedum.
Fortsatt vekst
Målt som andel av verdiskapningen reduseres det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,6 prosent, altså er den såkalte budsjettimpulsen negativ, skriver Finansdepartementet.
Budsjettimpulsen forteller hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker norsk økonomi. Den negative impulsen til tross ventes det ikke at økonomien krymper og havner i resesjon, som en rekke europeiske land nå frykter. Anslaget er at den vil vokse 1,7 prosent i 2023, mens veksten i 2022 var på 2,9 prosent. i 2024 ventes det at veksten tar seg opp litt igjen, til 2 prosent.
Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.
Stabil arbeidsledighet, fallende inflasjon
Arbeidsledigheten ligger også stabilt i regjeringens anslag. Den lander på 1,7 prosent i 2023, likt som i 2022, før den anslås å øke til 1,9 prosent i 2024.
Nedgangen i oljepengebruk var varslet på forhånd fra regjeringen, som blant annet vil motvirke den høye prisveksten.
– Hvis vi gjør det, så blir det lettere for meg og for Stortinget, men det blir vanskeligere for bedriften, for den lille familien og for Norge som fellesskap. Derfor må vi klare å holde igjen på oljepengebruken, sa Vedum.
Og anslaget er at konsumprisindeksen skal vokse mindre framover – altså at inflasjonen faller. Mens man anslår en prisvekst på 4,8 prosent i 2022, skal den falle til 2,8 prosent i 2023. Begge disse anslagene er likevel høyere enn i revidert nasjonalbudsjett fra mai.